Isaac van Geelkerck: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
korr.
(korr.)
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Det eldste bevarte kartet over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
{{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
{{thumb|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
{{thumb|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over [[Bergen]] og [[Oslo|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.
'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget det eldste bevarte kartet over [[Bergen]] og et av de eldste over [[Oslo|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.


== Familie og utdanning ==
== Familie og utdanning ==
Linje 19: Linje 19:
Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.  
Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.  


Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.
Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. Trolig besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.


Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]]<!--Skal også ha vært en Nederlender-->, et samarbeid som ikke var enkelt.
Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]], et samarbeid som ikke var enkelt.


Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.
Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.


Da faren døde i 1657 fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658&ndash;1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.
Da faren døde i 1657, fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658&ndash;1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 31: Linje 31:
* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016)
* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016)
* Dahl, Bjørn Westerbeck: [https://tidsskrift.dk/index.php/fundogforskning/article/view/1632/2713 Ophavsmanden til Dania-Norvegia-kortet i Det kongelige biblioteks kortsamling] i ''Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger''.
* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725
* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725
Linje 36: Linje 37:
{{DEFAULTSORT:Geelkerck, Isaac van}}
{{DEFAULTSORT:Geelkerck, Isaac van}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[kategori:Kartografer]]
[[kategori:Kartografer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
30 417

redigeringer

Navigasjonsmeny