Isabella Bruce: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (korr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Hun var datter av Robert Bruce av Annandale, jarl av Carrick (omkr. 1250–1304) og Marjorie, grevinne av Carrick (d. 1292).
Hun var datter av Robert Bruce av Annandale, jarl av Carrick (omkr. 1250–1304) og Marjorie, grevinne av Carrick (d. 1292).


Eirik Magnusson hadde først vært gift med [[Margaret av Skottland]], som var datter av kong Alexander III. Hun døde i barselseng da deres datter [[Margrete av Skottland|Margrete]] ble født. Bare tre år gammel med Margrete dronning av Skottland, og da hun døde i 1290 hevda Eirik at han gjennom henne hadde arverett til den skotske tronen. Dette fikk han ikke gjennomslag for, og hans stilling i Skottland ble dermed svekka. I 1293 forsøkte han å bøte på dette ved å gifte seg med Isabella Bruce. Hennes far hadde arverett til den skotske tronen, og i maktkampen som pågikk var hans slekt en sterk kandidat til å vinne makta der. Problemet var at skottene året før hadde bedt Edvard I av England om å opptre som upartisk dommer i det vanskelige kongevalget, og han hadde valgt John Balliol. Selv om slekta Bruce fortsatt var mektig, var de satt utafor arverekkefølgen. Den norske kongen valgte altså tross slektas motgang å knytte seg til dem gjennom ekteskap; på sikt kunne det vært et godt valg, for Isabellas bror Robert Bruce d.y. ble i 1306 Skottlands konge – men det var altså sju år etter Eiriks død. En annen bror, Edward Bruce, var konge av Irland 1316–1318.
Eirik Magnusson hadde først vært gift med [[Margrete Alexandersdotter av Skottland|Margrete av Skottland]], som var datter av kong Alexander III. Hun døde i barselseng da deres datter [[Margrete Eiriksdotter av Skottland|Margrete]] ble født. Bare tre år gammel med Margrete dronning av Skottland, og da hun døde i 1290 hevda Eirik at han gjennom henne hadde arverett til den skotske tronen. Dette fikk han ikke gjennomslag for, og hans stilling i Skottland ble dermed svekka. I 1293 forsøkte han å bøte på dette ved å gifte seg med Isabella Bruce. Hennes far hadde arverett til den skotske tronen, og i maktkampen som pågikk var hans slekt en sterk kandidat til å vinne makta der. Problemet var at skottene året før hadde bedt Edvard I av England om å opptre som upartisk dommer i det vanskelige kongevalget, og han hadde valgt John Balliol. Selv om slekta Bruce fortsatt var mektig, var de satt utafor arverekkefølgen. Den norske kongen valgte altså tross slektas motgang å knytte seg til dem gjennom ekteskap; på sikt kunne det vært et godt valg, for Isabellas bror Robert Bruce d.y. ble i 1306 Skottlands konge – men det var altså sju år etter Eiriks død. En annen bror, Edward Bruce, var konge av Irland 1316–1318.


Da Isabella kom til Bergen for å gifte seg var hun rundt tolv år gammel. Hun kom hit sammen med faren,<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16354&s=n&str= DN XIX nr, 379].</ref> som nok så på ekteskapet som et skritt på veien mot å gjenopprette slektas posisjon. Hans sønn Robert Bruce d.y. var da slektas tronkrever. Eirik var da 25 år gammel og enkemann, og han hadde mista sitt eneste barn tre år tidligere.
Da Isabella kom til Bergen for å gifte seg var hun rundt tolv år gammel. Hun kom hit sammen med faren,<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=16354&s=n&str= DN XIX nr, 379].</ref> som nok så på ekteskapet som et skritt på veien mot å gjenopprette slektas posisjon. Hans sønn Robert Bruce d.y. var da slektas tronkrever. Eirik var da 25 år gammel og enkemann, og han hadde mista sitt eneste barn tre år tidligere.