Isbinge

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Isblokkene på isrenna blir fordelt mellom et ishus og isbingen til høyre.

Foto: Anders Beer Wilse/Telemark Museum, Berg-Kragerø

Isbinge var store bygninger som ble brukt til å lagre naturis under isdrift. Bingene hadde ikke tak, men det ble lagt høvelflis på toppen som isolasjon.

Bingene lå ofte på stedet hvor isen ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig, gjerne i tilknyning til ishus og mottak gjennom isrenner. Isbinger ble ofte brukt i vintere med mye is, og isen fra isbingen var den første som ble levert om om våren.

Blokkene og bingene kunne være store, blokker på mellom 100 og 300 kilo, og det er hevdet at det kunne være plass til fra 6 000 til 10 000 tonn is i enkelte isbinger. Isblokkene kunne bli lagret gjennom hele sommeren under et lag på 40-50 cm med sagflis over.

Dagens bruk

Ordet isbinge brukes også i dag om store ismaskiner med kapasitet på flere hundre kilo til produksjon av isbiter ved storhusholdninger, restauranter og lignende.

Kilder

• Tor Kjetil Gardåsen: Isbruk i grenlandsfjordane - arbeid, menneske og miljø, Trykt i Årbok for Telemark 2004
• Eksempel på en moderne isbinge