Isbinge: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ishus og isbinge Kragerø.png|Isblokkene på [[Isrenne|isrenna]] blir fordelt mellom et [[ishus]] og isbingen til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Telemark Museum]], [[Berg-Kragerø Museum|Berg-Kragerø]]}} | {{thumb|Ishus og isbinge Kragerø.png|Isblokkene på [[Isrenne|isrenna]] blir fordelt mellom et [[ishus]] og isbingen til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Telemark Museum]], [[Berg-Kragerø Museum|Berg-Kragerø]]}} | ||
'''[[Isbinge]]''' var store bygninger som ble brukt til å lagre [[naturis]] under [[isdrift]]. Bingene hadde ikke tak, men det ble lagt høvelflis på toppen som isolasjon. | '''[[Isbinge|Isbinger]]''' var store bygninger som ble brukt til å lagre [[naturis]] under [[isdrift]]. Bingene hadde ikke tak, men det ble lagt høvelflis på toppen som isolasjon. | ||
Bingene lå ofte på stedet hvor isen ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig, gjerne i tilknyning til [[ishus]] og mottak gjennom [[isrenne]]r. Isbinger ble ofte brukt i vintere med mye is, og isen fra isbingen var den første som ble levert om om våren. | Bingene lå ofte på stedet hvor isen ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig, gjerne i tilknyning til [[ishus]] og mottak gjennom [[isrenne]]r. Isbinger ble ofte brukt i vintere med mye is, og isen fra isbingen var den første som ble levert om om våren. | ||
Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 12:21
Isbinger var store bygninger som ble brukt til å lagre naturis under isdrift. Bingene hadde ikke tak, men det ble lagt høvelflis på toppen som isolasjon.
Bingene lå ofte på stedet hvor isen ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig, gjerne i tilknyning til ishus og mottak gjennom isrenner. Isbinger ble ofte brukt i vintere med mye is, og isen fra isbingen var den første som ble levert om om våren.
Blokkene og bingene kunne være store, blokker på mellom 100 og 300 kilo, og det er hevdet at det kunne være plass til fra 6 000 til 10 000 tonn is i enkelte isbinger. Isblokkene kunne bli lagret gjennom hele sommeren under et lag på 40-50 cm med sagflis over.
Dagens bruk
Ordet isbinge brukes også i dag om store ismaskiner med kapasitet på flere hundre kilo til produksjon av isbiter ved storhusholdninger, restauranter og lignende.
Ordet kan også bli brukt om en anlagt lekeløkke for skøytegåing ved vegger for å forhindre at pucker, baller etc blir borte.
Kilder
- Tor Kjetil Gardåsen: Isbruk i grenlandsfjordane - arbeid, menneske og miljø, Trykt i Årbok for Telemark 2004
- Eksempel på en moderne isbinge