Skribenter
95 092
redigeringer
→Isdammer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet. | Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet. | ||
Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene | Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]] og [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | ||
Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | |||
=== Isrenner === | === Isrenner === | ||