Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner

694 byte lagt til ,  1. feb. 2019
Linje 50: Linje 50:


== Også norske kunder ==
== Også norske kunder ==
Etter hvert ble det vanligere å ha isskap, der man satte inn ei isblokk for å holde matvarer kalde. Først var det bedrifter som gikk til anskaffelse av slike, men særlig i byene ble det også vanlig i private hjem. I en del byer kunne man abonnere på is, slik at man fikk en ukentlig leveranse av en blokk som passet rett inn i isskapet. På landsbygda ble det en del steder anlagt felles kjølerom. Kundene her hjemme var bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner.  
Som følge av [[Industrialisering og sjøfart etter 1814|industrialiseringen]] ga en sterk økonomisk vekst utover i siste halvdel av [[1800-tallet]] og ga en framvekst av og tilgang til nye varer. Denne veksten ga både mer konsentrerte kundegrupper som hadde en bedre økonomi enn tidligere, og nyutviklinger på varesiden, herunder muligheter for kjøling og slik bedret konservering av ferske matvarer. Etterspørselen kom både fra den fremvoksende middelklassen, men også fra den nye arbeiderklassen i de nye industriarbeidsplassene, som slik fikk en økt tilgang til ferskt kjøtt og fersk fisk, fremfor røkt og saltet mat slik det var vanlig tidligere.
 
Etter hvert ble det vanligere å ha isskap, der man satte inn en isblokk på et tilpasset sted i skapet for å holde matvarer kalde. Først var det bedrifter som gikk til anskaffelse av slike, men særlig i byene ble det også vanlig i private hjem. I en del byer kunne man abonnere på is, slik at man fikk en ukentlig leveranse av en blokk som passet rett inn i isskapet. På landsbygda ble det en del steder anlagt felles kjølerom. Kundene her hjemme var bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner.


== Opphør ==
== Opphør ==
Skribenter
95 108

redigeringer