Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det ble mange steder anlagt [[isdam]]mer, der man skar ut isblokker til kjøling av matvarer. Dette førte til at det ble lettere å oppbevare lettbedervelige varer som melk og fisk, både hos produsenter og i folks hjem.</onlyinclude> | Det ble mange steder anlagt [[isdam]]mer, der man skar ut isblokker til kjøling av matvarer. Dette førte til at det ble lettere å oppbevare lettbedervelige varer som melk og fisk, både hos produsenter og i folks hjem.</onlyinclude> | ||
== Produksjon == | == Produksjon == | ||
På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra kunstige dammer. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper | På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra kunstige dammer. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper. | ||
Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene. Disse hadde begynt å brygge pilsner og lagerøl i 1840–årene, og disse øltypene krevde kjøligere lagring. Mange av bryggeriene eide derfor egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is. | Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene. Disse hadde begynt å brygge pilsner og lagerøl i 1840–årene, og disse øltypene krevde kjøligere lagring. Mange av bryggeriene eide derfor egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is. | ||
Ved å pakke isen i halm eller sagflis og plassere den i godt isolerte bygninger, kalt [[ishus]], var det mulig å ta vare på vinterens is gjennom hele sommeren, og man kunne frakte den på skip til utlandet. | |||
== Stor næring== | == Stor næring== | ||
{{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Arbeidet var tungt, men godt betalt. | Isskjæringen var en stor næring og var sesongarbeid på fire til seks uker i februar/mars Arbeidet var tungt, men godt betalt. Isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange rundt om i landet, transport og distribusjon både i NOrge og i utlandet ga også arbeidet til en del om sommeren.. | ||
[[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften. | |||
== Eksport av is == | |||
{{thumb|London Canal Museum isbrønn - justert SB.jpg|Bilde fra London Canal Museum; isbrønn i eldre bygning for lagring av importert is, hovedsakelig fra Norge. Isen ble brakt til bygningen med kanalbåter. Informasjonsskiltet på bildet viser til venstre en graf med størrelsen på den norske iseksporten fram til 1910.|Stig Rune Pedersen}} | |||
I [[1822]] skal den første lasten med norsk [[naturis]] ha blitt fraktet til [[London]]. Nedkjøling ved hjelp av naturis var lenge den eneste tilgjengelige kjølemetoden. Og allerede 400 år før vår tidsregning lagret perserne isstykker i spesielle kjølerom i ørkenen. Den holdt seg lenge på grunn av godt isolerte lagerrom. Dermed kunne hoffet benytte is på varme sommerdager. | |||
Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England. | |||
Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
|} | |} | ||
Den sterke økningen i 1885 skyldes milde vintre de første vintrene i 1880-årne, noe som gjorde «egenprodusert» is i mottakerlandene vanskelig, og dermed større etterspørsel etter norsk is. | Den sterke økningen i 1885 skyldes milde vintre de første vintrene i 1880-årne, noe som gjorde «egenprodusert» is i mottakerlandene vanskelig, og dermed større etterspørsel etter norsk is. | ||
== Isanlegg == | == Isanlegg == | ||