Skribenter
95 046
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt inn foto.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
|} | |} | ||
Den sterke økningen i 1885 skyldes milde vintre de første vintrene i 1880-årne, noe som gjorde «egenprodusert» is i mottakerlandene vanskelig, og dermed større etterspørsel etter norsk is. | Den sterke økningen i 1885 skyldes milde vintre de første vintrene i 1880-årne, noe som gjorde «egenprodusert» is i mottakerlandene vanskelig, og dermed større etterspørsel etter norsk is. | ||
== Ringvirkninger == | |||
I deler av Norge var naturis en viktig økonomisk ressurs. Den ble brukt innen produksjon, transport, omsetning og konsum av lett bedervelige varer. Men bare innen de lokalsamfunnene som var involvert i produksjon og eksport av naturis, er dette godt kjent. | |||
Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. Virksomheten sysselsatte flest i en fire til seks ukers periode i februar/mars da isen ble skåret transportert og lagret. Men virksomheten sysselsatte også en del mennesker utenfor hovedsesongen, med rensing og vedlikehold av dammer og anlegg om sensommeren og høsten, snømåking av dammene for å holde isen snøfri, samt distribusjon av isen utover våren, sommeren og høsten til kundene. | |||
I tillegg til at isdrifta ga inntekter og arbeidsmuligheter på land, ble den også lukrativ for skipsfarten. Det meste av isen ble transport på norsk kjøl. Verdien av iseksporten nådde opp mot en tredjedel av inntektene fra trelasthandelen, som var vår viktigste eksportindustri. | |||
== Isanlegg == | == Isanlegg == | ||
| Linje 88: | Linje 95: | ||
Isskapene krevde et system for distribusjon av isblokkene som gjerne måtte fornyes en til to ganger i uken. Skapene holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved naturis og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge ble isskap erstattet av elektrisk drevne kjøleskap utover 1950-tallet. | Isskapene krevde et system for distribusjon av isblokkene som gjerne måtte fornyes en til to ganger i uken. Skapene holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved naturis og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge ble isskap erstattet av elektrisk drevne kjøleskap utover 1950-tallet. | ||
== Også norske kunder == | == Også norske kunder == | ||