Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|Isskjæring på Nesøytjernet i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}}

</onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|[[Harstad Tidende]]}}

<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]]. Storhetstiden var mellom 1850 og 1914, men de siste skipslastene med norsk [[naturis]] ble eksportert så sent som på 1960-tallet. Eksport av naturis er dokumentert på store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]], og enkelte steder i [[Bergen tollsted|Bergen tolldistrikt]], da særlig med dampskip fra [[Luster]] i årene 1885-1913.

På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra kunstige dammer. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper. Mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip.

Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange.

Dette ble en stor næring, og Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500&nbsp;000 tonn is. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]].

!colspan="12"|Iseksport fra tollsteder 1866-1885

| [[Kragerø tollsted|Kragerø]] || 5&nbsp;952 || 6&nbsp;575 || 7&nbsp;634 || 11&nbsp;502 || 2&nbsp;711 || 7&nbsp;478 || 14&nbsp;300 || 13&nbsp;383 || 11&nbsp;779 || 10&nbsp;440 || 39&nbsp;667

| [[Porsgrunn tollsted|Porsgrunn]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst

| [[Drammen tollsted|Drammen]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst

| [[Larvik og Sandefjord tollsted|Larvik]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst

[[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95&nbsp;000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften.

{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Telemark Museum]]/[[Johan Lyng Olsen]]}}

Lagring av isblokker kunne skje i store binger, ofte på stedet hvor de ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig.  

 

Blokkene og bingene kunne være store, blokker på mellom 100 og 300 kilo, og det er hevdet at det kunne være plass til fra 6&nbsp;000 til 10&nbsp;000 tonn is i enkelte isbinger. Isblokkene kunne bli lagret gjennom hele sommeren under et lag på 40-50 cm med sagflis over.

[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra Øvre isdam fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53.