Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 203 byte fjernet ,  17. apr. 2019
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Isdrift}}
{{forside|Isdrift}}
<onlyinclude>{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|Isskjæring på Nesøytjernet i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}}
<onlyinclude>{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|[[Isskjæring]] [[Nesøytjernet]] i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}}
</onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|[[Harstad Tidende]]}}
</onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|''[[Harstad Tidende]]''}}
{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}}
{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}}
<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]].  
<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]].  
Linje 10: Linje 10:


== Produksjon ==
== Produksjon ==
På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og fra kunstige isdammer. Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden. Etter denne oppmerkingingen ble «rebben» skåret på langs ved hjelp av en hestetrukket isplog som hadde lange grove skjær som en stor sag og pløyde seg ned i isen med omtrent 1,5 tomme (3-4 cm) hver gang, noe som var svært tungt arbeid for hesten. Til slutt ble «rebben» løsnet med et spett og den ble fløtet nedtil i nærheten av hvor isblokkene skulle tas opp på land for å fraktes videre. Her ble «rebben» skåret opp for hånd i terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo. Isskjærerne brukte de karakteristiske store grovtannete og nesten mannshøye issagene som var modifiserte tømmersager. Isskjærerne stod på rekke og rad, opptil 12-14 ved siden av hverandre.  
På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og fra kunstige isdammer.  
 
{{Utdypende artikkel|Isskjæring}}
Blokkene ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper.  
Blokkene ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper.  


Linje 30: Linje 30:
Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England.  
Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England.  


Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet, og i toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500&nbsp;000 tonn is. De gode årene førte til mange etableringer og skjæring på stadig flere steder, virksomheten var imidlertid væravhengig, også med hensyn til værforholdene i mottakerlandene. Kalde vintre gjorde at de kunne i disse årene ha en betydelig egen produksjon, og etterspørselen etter importert, og dermed dyrere is sank.
Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet, og i toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500&nbsp;000 tonn is. De gode årene førte til mange etableringer og skjæring på stadig flere steder, virksomheten var imidlertid væravhengig, også med hensyn til værforholdene i mottakerlandene. Kalde vintre gjorde at de i disse årene kunne ha en betydelig egenproduksjon, og etterspørselen etter importert, og dermed dyrere is sank.


Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]].
Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]].
Linje 77: Linje 77:


=== Isrenner ===
=== Isrenner ===
{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Telemark Museum]]/[[Johan Lyng Olsen]]}}
{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}}
{{Utdypende artikkel|Isrenne}}
{{Utdypende artikkel|Isrenne}}
Det ble ofte bygget isrenner for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng fra dammen og ned til ishus og lagring før videre transport eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.  
Det ble ofte bygget isrenner for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng fra dammen og ned til ishus og lagring før videre transport eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.  
Linje 91: Linje 91:


=== Isbinger ===
=== Isbinger ===
Lagring av isblokker kunne skje i store binger, ofte på stedet hvor de ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig.  
{{Utdypende artikkel|Isbinge}}
 
Lagring av isblokker kunne skje i store binger, ofte på stedet hvor de ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig. Isbinger ble ofte brukt i vintere med mye is. Bingene hadde ikke tak, men det ble lagt høvelflis toppen som isolasjon. Isen fra isbingen var den første som ble levert om om våren.
Blokkene og bingene kunne være store, blokker mellom 100 og 300 kilo, og det er hevdet at det kunne være plass til fra 6&nbsp;000 til 10&nbsp;000 tonn is i enkelte isbinger. Isblokkene kunne bli lagret gjennom hele sommeren under et lag på 40-50 cm med sagflis over.


=== Isskap ===
=== Isskap ===
Skribenter
95 092

redigeringer

Navigasjonsmeny