Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner

{{forside|Isdrift}}

{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}}

<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]].  

== Produksjon ==

Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene. Disse hadde begynt å brygge pilsner og lagerøl i 1840–årene, og disse øltypene krevde kjøligere lagring. Mange av bryggeriene eide derfor egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is.

== Stor næring==

{{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

[[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95&nbsp;000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften.

Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England.  

Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]].

{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble kommune]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}

{{utdypende artikkel|Isdam}}

Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget.

=== Isrenner ===

{{Utdypende artikkel|Isrenne}}

Det ble ofte bygget isrenner for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng fra dammen og ned til ishus og lagring før videre transport eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg.  

=== Isbinger ===

=== Isskap ===

{{Utdypende artikkel|Isskap}}

Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet.

== Opphør ==

Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder.  

[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53.

==Litteratur==

* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016

* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]]

[[Kategori:Isdrift|  ]]

{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}}