Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Isdrift}} | {{forside|Isdrift}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|Isskjæring på Nesøytjernet i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | <onlyinclude>{{thumb|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]] i Asker.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|[[Harstad Tidende]]}} | </onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|''[[Harstad Tidende]]''}} | ||
{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | {{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | ||
<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]]. | <onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]]. | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble kommune]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble kommune]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{utdypende artikkel|Isdam}} | {{utdypende artikkel|Isdam}} | ||
Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. | Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed både kunne øke og sikre en stabil produksjon. Etableringen av isdammene og den økende etablingen av annen infrastruktur markerte en overgang for denne næringen fra en høstingsøkonomi til en produksjonsøkonomi. | ||
Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]] | De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet. | ||
Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt og har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]], [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]] og [[Teiedammene]] på [[Nøtterøy]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | |||
Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | ||
=== Isrenner === | === Isrenner === | ||
{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[ | {{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Telemark Museum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Isrenne}} | {{Utdypende artikkel|Isrenne}} | ||
Det ble ofte bygget isrenner for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng fra dammen og ned til ishus og lagring før videre transport eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg. | Det ble ofte bygget isrenner for å lette transporten av isblokkene gjennom bratt og ulendt terreng fra dammen og ned til ishus og lagring før videre transport eller rett på lasteramper ombord i fraktefartøyene. Disse kunne ha egne bryggeanlegg. | ||
| Linje 95: | Linje 97: | ||
=== Isskap === | === Isskap === | ||
{{Utdypende artikkel|Isskap}} | {{Utdypende artikkel|Isskap}} | ||
Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet. | Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet. | ||
| Linje 107: | Linje 108: | ||
== Opphør == | == Opphør == | ||
Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder. | Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder. | ||
[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53. | [[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke. | |||
Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline|[[Harstad Tidende]]}} | |||
Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 117: | Linje 124: | ||
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | * [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | ||
* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]] | * [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]] | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2019/03/fersk_fisk_og_kald_pils_i_den_siste_istid Norseng, Per: «Fersk fisk og kald pils i "den siste istid" – Om naturisens rolle i kystøkonomien og det moderne gjennombruddet i Norge», i ''Heimen 3/2019''.] | |||
[[Kategori:Isdrift| ]] | [[Kategori:Isdrift| ]] | ||
{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{F2}}{{ikke koord}} | ||