Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (→Isdammer) Tagg: 2017-kilderedigering |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet. | De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet. | ||
Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]] | Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt og har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]], [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]] og [[Teiedammene]] på [[Nøtterøy]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | ||
Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget. | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
=== Isskap === | === Isskap === | ||
{{Utdypende artikkel|Isskap}} | {{Utdypende artikkel|Isskap}} | ||
Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet. | Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet. | ||
| Linje 109: | Linje 108: | ||
== Opphør == | == Opphør == | ||
Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder. | Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder. | ||
[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53. | [[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)|Årvollveien]], nr. 53. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke. | |||
Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline|[[Harstad Tidende]]}} | |||
Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 119: | Linje 124: | ||
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | * [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016 | ||
* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]] | * [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]] | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2019/03/fersk_fisk_og_kald_pils_i_den_siste_istid Norseng, Per: «Fersk fisk og kald pils i "den siste istid" – Om naturisens rolle i kystøkonomien og det moderne gjennombruddet i Norge», i ''Heimen 3/2019''.] | |||
[[Kategori:Isdrift| ]] | [[Kategori:Isdrift| ]] | ||
{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{F2}}{{ikke koord}} | ||