Isdrift: Forskjell mellom sideversjoner

Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder. [[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll]] drev som et av de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 skar firmaet ut store isblokker som ble levert firmaer og privathusholdninger.

[[Fil:Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|thumb|left|Rester av demning for isdam i [[Bamble kommune]]{{byline|Pål Giørtz}}]]

{{thumb|Isrenne Kragerø.jpg|Isrenne ved [[Kragerø]]|[[Telemark Museum]]/[[Johan Lyng Olsen]]}}  

Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed sikre en stabil produksjon. De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet.