Skribenter
95 233
redigeringer
→Stor næring: begynnende tabell
(→Stor næring: begynnende tabell) |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. | Arbeidet var tungt, men godt betalt. Og isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange. | ||
Dette ble en stor næring, og Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | Dette ble en stor næring, og Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
!colspan="12"|Iseksport fra tollsteder 1866-1885 | |||
|- | |||
! Tollsted !! 1866 !! 1867 !! 1868 !! 1869 !! 1870 !! 1871 !! 1872 !! 1873 !! 1874 !! 1875 !! 1885 | |||
|- | |||
| [[Christiania tollsted|Christiania]] || 9 794 || 1 878 || 4 438 || 6 563 || 10 298 || 8 711 || 17 044 || 21 922|| 21 648 || 12 014 || 46 608 | |||
|- | |||
| [[Drøbak tollsted|Drøbak]] || 6 665 || 4 792 || 7 145 || 12 118 || 6 170 || 8 327 || 13 432 || 15 746 || 13 186 || 8 629 || 38 612 | |||
|- | |||
| [[Kragerø tollsted|Kragerø]] || 5 952 || 6 575 || 7 634 || 11 502 || 2 711 || 7 478 || 14 300 || 13 383 || 11 779 || 10 440 || 39 667 | |||
|- | |||
| [[Brevik tollsted|Brevik]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |||
| [[Porsgrunn tollsted|Porsgrunn]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |||
| [[Drammen tollsted|Drammen]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|- | |||
| [[Larvik og Sandefjord tollsted|Larvik]] || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst | |||
|} | |||
Den sterke økningen i 1885 skyldes milde vintre de første vintrene i 1880-årne, noe som gjorde «egenprodusert» is i mottakerlandene vanskelig, og dermed større etterspørsel etter norsk is. | |||
[[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften. | [[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften. | ||