323 360
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|20160203-Isbua på Underøy i Lindesnes.jpg|[[Isbua på Underøy]]|Rolf Steinar Bergli|2016}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|20160203-Isbua på Underøy i Lindesnes.jpg|[[Isbua på Underøy]]|Rolf Steinar Bergli|2016}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Ishus]]''' eller '''isbu''' er lager som ble bygget for [[naturis]]en som ble utvirket under [[isdrift]]en på siste halvdel av [[1800-tallet]] og første halvdel av [[1900-tallet]]. Sentral i utviklingen av ishusene var [[Johan Martin Dahll (1830–1877)|Johan Martin Dahll]] (1830–1877) i [[Kragerø]] som eksperimenterte med ulike former for lagring av is om sommeren, blant annet i sprengte grotter i fjellet. | |||
<onlyinclude>'''[[Ishus]]''' eller '''isbu''' er lager som ble bygget for [[naturis]]en som ble utvirket under [[isdrift]]en på siste halvdel av [[1800-tallet]] og første halvdel av [[1900-tallet]]. | |||
Det var både produsentene av isen, men også større mottakere som for eksempel butikker og [[meieri]]er som hadde behov for slike lagre, og større gårder kunne ha isproduksjon til eget bruk med tilhørende eget ishus. De kunne også være plassert ved utskipningshavnene. | == Bakgrunn == | ||
Det var både produsentene av isen, men også større mottakere som for eksempel butikker og [[meieri]]er som hadde behov for slike lagre, og større gårder kunne ha isproduksjon til eget bruk med tilhørende eget ishus. De kunne også være plassert ved utskipningshavnene, og kunne i mange år være tydelige innslag i fjordlandskapet da de var ofte store, og lå gjerne fem-seks sammen med gavlene ut mot sjøen. For eksportører gjorde ishusene at det kunne spre utskipningen utover sommeren. | |||
== Konstruksjoner == | |||
{{thumb|Tveten ishus.JPG|Ishus på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i [[Oslo]]|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}} | |||
Ishusene var egne, isolerte bygninger for oppbevaring av isblokkene som vanligvis var på terninger på 60 x 60 x 60 cm gjennom hele sommeren og den følgende høsten. Husene var gjerne isolert med doble vegger, gulv og tak, og med sagflis, halm eller sand som isolasjonsmateriale i mellomrommene. Også inne i ishuset kunne blokkene ligge pakket med treflis.</onlyinclude> | Ishusene var egne, isolerte bygninger for oppbevaring av isblokkene som vanligvis var på terninger på 60 x 60 x 60 cm gjennom hele sommeren og den følgende høsten. Husene var gjerne isolert med doble vegger, gulv og tak, og med sagflis, halm eller sand som isolasjonsmateriale i mellomrommene. Også inne i ishuset kunne blokkene ligge pakket med treflis.</onlyinclude> | ||
Ishusene hadde ofte dører i ulike høyder, såkalte «stiffer» som isrenna kunne gå inn. Stuerne i ishusene hadde ishaker i jern og skulle blokkene opp i høyden, ble de dratt opp langs slisser eller i en kisterenne ved hjelp av kistekroker. Å legge det øverste laget ble kalt «å kiste». | |||
Isblokkene ble stablet i ishuset og kunne holde stabil, kald temperatur gjennom hele den varme årstiden. | Isblokkene ble stablet i ishuset og kunne holde stabil, kald temperatur gjennom hele den varme årstiden. | ||
== | == Kilder og litteratur == | ||
* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/aviser/pd/19180124.html Mange ishuse revet], ''[[Porsgrunn Dagblad]]'', side 2, 24. januar 1918 | * [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/aviser/pd/19180124.html Mange ishuse revet], ''[[Porsgrunn Dagblad]]'', side 2, 24. januar 1918 | ||
* [http://telemarkhistorie.blogspot.com/2011/11/isbruk-i-grenlandsfjordane-arbeid.html Tor Kjetil Gardåsen: Isbruk i grenlandsfjordane - arbeid, menneske og miljø], Trykt i ''Årbok for Telemark 2004'' | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
[[Kategori:Konservering]] | |||
[[Kategori:Isdrift]] | [[Kategori:Isdrift]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ikke koord}}{{F1}} | {{ikke koord}}{{F1}} | ||