322 662
redigeringer
({{nn}}) |
|||
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Moskeen i Aakebergvn i Oslo 1995.jpg|Moskéen i Åkebergvn. i [[Oslo]] i [[1995]].|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|Moskeen i Aakebergvn i Oslo 1995.jpg|Moskéen i Åkebergvn. i [[Oslo]] i [[1995]].|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]}} | ||
'''[[Islam]]''' er ein av [[verdsreligion]]ane. Han har utspring i [[Arabia]], og har mykje av læra si til felles med [[jødedom]]men og [[kristendom]]men. Islam er såleis rekna å vera ein av dei [[Abrahamittiske religionar|abrahamittiske religionane]]. Han | '''[[Islam]]''' er ein av [[verdsreligion]]ane. Han har utspring i [[Arabia]], og har mykje av læra si til felles med [[jødedom]]men og [[kristendom]]men. Islam er såleis rekna å vera ein av dei [[Abrahamittiske religionar|abrahamittiske religionane]]. Han har sidan 1990-åra vore den nest største religionen i [[Norge|Noreg]], og gjer seg særleg gjeldande i hovudstadsområdet. Om lag 75 % av dei norske muslimane bur i [[Oslo]] og [[Akershus]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Moske Furuset 2011.jpg|Baitun Nasr-moskeen på Furuset i Oslo ble åpnet i 2011, og er landets største.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
==Etymologi== | ==Etymologi== | ||
Linje 17: | Linje 19: | ||
Seks grunnleggande trusartiklar blir delte av alle muslimar: | Seks grunnleggande trusartiklar blir delte av alle muslimar: | ||
# Trua på éin | # Trua på éin Gud. | ||
# Trua på alle profetane (''nabi'') og bodbringarane (''rusul'') send av Gud. Islam reknar at det har vore rundt 124 000 profetar, av desse var 313 også bodbringarar. Av dem er 25 sett særleg høgt (ulul azmi) og er nemnde med namn i Koranen. | # Trua på alle profetane (''nabi'') og bodbringarane (''rusul'') send av Gud. Islam reknar at det har vore rundt 124 000 profetar, av desse var 313 også bodbringarar. Av dem er 25 sett særleg høgt (ulul azmi) og er nemnde med namn i Koranen. | ||
# Trua på bøkene ([[kutub]]) send av Gud: | # Trua på bøkene ([[kutub]]) send av Gud: | ||
Linje 80: | Linje 82: | ||
Det finst også andre mindre muslimske grupper som ikkje utan vidare kan klassifiserast som sunni- eller sjiah-muslimar, og dessutan grupper som i noko eller full grad ser på seg sjølv som muslimske, men som berre i nokon eller liten grad blir allment aksepterte som muslimar av andre. Blant desse finn ein [[zikri]]-religionen, [[Nation of Islam]], [[druzarane]], alawittane og [[aḥmadiyya]]-rørsla. | Det finst også andre mindre muslimske grupper som ikkje utan vidare kan klassifiserast som sunni- eller sjiah-muslimar, og dessutan grupper som i noko eller full grad ser på seg sjølv som muslimske, men som berre i nokon eller liten grad blir allment aksepterte som muslimar av andre. Blant desse finn ein [[zikri]]-religionen, [[Nation of Islam]], [[druzarane]], alawittane og [[aḥmadiyya]]-rørsla. | ||
== Islam i Noreg == | == Islam i Noreg == | ||
Linje 115: | Linje 92: | ||
<onlyinclude>I islandske [[annal]]ar står det at det kom sendebod frå den muslimske sultanen i [[Tunisia|Tunis]] til Noreg i [[1260-åra]], etter at kong Håkon Håkonsson tidlegare hadde sendt sine sendebod til sultanen med rike gåver. Det er ikkje urimeleg å tru at det har kome muslimar til Noreg før dette òg. Men merkbare antal muslimar som bur i Noreg har det ikkje vore før etter [[andre verdskrigen]]. </onlyinclude> Samanlikna med andre europeiske land starta innvandringa frå muslimske land seint i Noreg, og denne innvandringa nådde ikkje merkbart nivå før slutten av [[1960-åra]]. I [[1975]] vart det innført innvandringsstopp, men reglane for familiegjenforeining var relativt avslappa i nokre år etter dette. | <onlyinclude>I islandske [[annal]]ar står det at det kom sendebod frå den muslimske sultanen i [[Tunisia|Tunis]] til Noreg i [[1260-åra]], etter at kong Håkon Håkonsson tidlegare hadde sendt sine sendebod til sultanen med rike gåver. Det er ikkje urimeleg å tru at det har kome muslimar til Noreg før dette òg. Men merkbare antal muslimar som bur i Noreg har det ikkje vore før etter [[andre verdskrigen]]. </onlyinclude> Samanlikna med andre europeiske land starta innvandringa frå muslimske land seint i Noreg, og denne innvandringa nådde ikkje merkbart nivå før slutten av [[1960-åra]]. I [[1975]] vart det innført innvandringsstopp, men reglane for familiegjenforeining var relativt avslappa i nokre år etter dette. | ||
{| | {| | ||
! colspan=2| '''Medlemmer i muslimske trussamfunn i Noreg''' | ! colspan=2| '''Medlemmer i muslimske trussamfunn i Noreg''' | ||
|- | |- | ||
Linje 136: | Linje 113: | ||
=== Bakgrunn === | === Bakgrunn === | ||
Norske muslimar er ei svært fragmentert gruppe som kjem frå mange ulike bakgrunnar. Kari Vogt anslo i [[2000]] at det var kring 500 norske konvertittar til islām. Resten er for det meste første- eller andregenerasjons innvandrarar frå ei rekkje land. Dei største innvandrargruppene frå muslimske land i Noreg er frå [[Pakistan]], [[Irak]] og [[Somalia]] — sjå tabell. | Norske muslimar er ei svært fragmentert gruppe som kjem frå mange ulike bakgrunnar. Kari Vogt anslo i [[2000]] at det var kring 500 norske konvertittar til islām. Resten er for det meste første- eller andregenerasjons innvandrarar frå ei rekkje land. Dei største innvandrargruppene frå muslimske land i Noreg er frå [[Pakistan]], [[Irak]] og [[Somalia]] — sjå tabell. | ||
{| | {| | ||
!Opphavsland | !Opphavsland | ||
!Tal | !Tal | ||
Linje 157: | Linje 134: | ||
=== Moskéar === | === Moskéar === | ||
[[image:Moske i Bergen.JPG|thumb|right|250px|Det Islamske Forbundet i Bergen sin moské, som dei fleste andre moskéar i Noreg i eit vanleg byhus.]] | [[image:Moske i Bergen.JPG|thumb|right|250px|Det Islamske Forbundet i Bergen sin moské, som dei fleste andre moskéar i Noreg i eit vanleg byhus (2006).]] | ||
Den første [[moské]]en i Noreg var [[Islamic Cultural Centre]], som vart opna i [[Oslo]] i [[1974]]. Initiativtakarane var pakistanarar som fekk hjelp frå det Islamic Cultural Centre som allereie hadde opna i [[København]]. Den nye moskéen følgte [[deobandi]]-retninga av [[sunni-islām]]. Dei som følgte [[barelwi]]-retninga, som utgjorde fleirtalet av pakistanarane i Noreg, følte snart behovet for sin eigen moské og opna [[Central Jama'at-e Ahl-e Sunnat]] i [[1976]]. Dette er i dag den største moskéen i Noreg, med over 5 000 medlemmer. Etterkvart som den muslimske befolkninga auka, auka òg talet på moskéar raskt. Medan det samla talet på muslimar var lågt var det naturlig at mange ulike grupperingar kom saman i ein moské. Men etter kvart som ulike innvandrargrupper auka i antal oppstod ønskjet om eigne moskéar for grupper av ulik nasjonalitet, språk og trusretning. Den første [[sjiah-islam|sjiah-muslimske]] meinigheita, [[Anjuman-e hussaini]], vart grunnlagd allereie i [[1975]], og tidleg på 80-talet oppstod eigne [[Marokko|marokkanske]] og [[Tyrkia|tyrkiske]] moskéar. | Den første [[moské]]en i Noreg var [[Islamic Cultural Centre]], som vart opna i [[Oslo]] i [[1974]]. Initiativtakarane var pakistanarar som fekk hjelp frå det Islamic Cultural Centre som allereie hadde opna i [[København]]. Den nye moskéen følgte [[deobandi]]-retninga av [[sunni-islām]]. Dei som følgte [[barelwi]]-retninga, som utgjorde fleirtalet av pakistanarane i Noreg, følte snart behovet for sin eigen moské og opna [[Central Jama'at-e Ahl-e Sunnat]] i [[1976]]. Dette er i dag den største moskéen i Noreg, med over 5 000 medlemmer. Etterkvart som den muslimske befolkninga auka, auka òg talet på moskéar raskt. Medan det samla talet på muslimar var lågt var det naturlig at mange ulike grupperingar kom saman i ein moské. Men etter kvart som ulike innvandrargrupper auka i antal oppstod ønskjet om eigne moskéar for grupper av ulik nasjonalitet, språk og trusretning. Den første [[sjiah-islam|sjiah-muslimske]] meinigheita, [[Anjuman-e hussaini]], vart grunnlagd allereie i [[1975]], og tidleg på 80-talet oppstod eigne [[Marokko|marokkanske]] og [[Tyrkia|tyrkiske]] moskéar. | ||
Linje 166: | Linje 143: | ||
=== Andre organisasjonar === | === Andre organisasjonar === | ||
[[image:Ahmadiyya mosque Oslo.jpg|thumb|right|300px|[[Nor moské]] på [[Frogner]] husar minoritetsgruppa [[aḥmadiyya]].]] | [[image:Ahmadiyya mosque Oslo.jpg|thumb|right|300px|[[Nor moské]] på [[Frogner (Oslo)|Frogner]] husar minoritetsgruppa [[aḥmadiyya]].]] | ||
Andre muslimske organisasjonar som går på tvers av enkelte meinigheiter finst òg. I [[1991]] vart [[Islamsk Kvinnegruppe Norge]] (IKN) stifta etter initiativ frå den norske konvertitten [[Nina Torgersen]], og i [[1995]] kom [[Muslimsk Studentsamfunn]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Den islamske stiftinga [[Urtehagen]] vart oppretta i [[1991]] av [[Trond Ali Linstad]] og dreiv først barnehage og ungdomsklubb. I [[1993]] søkte Linstad for første gong om å få opprette ein muslimsk friskule. Arbeidarpartiregjeringa avslo søknaden i [[1995]] fordi det ville vera «ugunstig for barnas integrasjon». Med regjeringsskiftet til sentrumsregjeringa i [[1997]] søkte Linstad igjen, og i [[1999]] vart søknaden godkjent. I august [[2001]] opna Urtehagen friskole med 75 elevar. Men interne konfliktar på skulen førte til at han vart nedlagt våren [[2004]].[http://www.utdanning.ws/templates/udf____372.aspx] | Andre muslimske organisasjonar som går på tvers av enkelte meinigheiter finst òg. I [[1991]] vart [[Islamsk Kvinnegruppe Norge]] (IKN) stifta etter initiativ frå den norske konvertitten [[Nina Torgersen]], og i [[1995]] kom [[Muslimsk Studentsamfunn]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Den islamske stiftinga [[Urtehagen]] vart oppretta i [[1991]] av [[Trond Ali Linstad]] og dreiv først barnehage og ungdomsklubb. I [[1993]] søkte Linstad for første gong om å få opprette ein muslimsk friskule. Arbeidarpartiregjeringa avslo søknaden i [[1995]] fordi det ville vera «ugunstig for barnas integrasjon». Med regjeringsskiftet til sentrumsregjeringa i [[1997]] søkte Linstad igjen, og i [[1999]] vart søknaden godkjent. I august [[2001]] opna Urtehagen friskole med 75 elevar. Men interne konfliktar på skulen førte til at han vart nedlagt våren [[2004]].[http://www.utdanning.ws/templates/udf____372.aspx] | ||
Linje 213: | Linje 190: | ||
[[kategori:islam| ]] | [[kategori:islam| ]] | ||
{{nn}} |
redigeringer