Isproduksjon i Son: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Isproduksjon''' var i [[Son]] i [[Akershus]] en viktig næringsvei i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var ikke spesielt for Son; også andre steder langs fjorden produserte og eksporterte is. I Son er sporene etter isproduksjonen tydelig i landskapet, idet de fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet opprinnelig var kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.  
<onlyinclude>'''[[Isproduksjon i Son|Isproduksjon]]''' var i [[Son]] i [[Akershus]] en viktig næringsvei i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Dette var ikke spesielt for Son; også andre steder langs fjorden produserte og eksporterte is. I Son er sporene etter isproduksjonen tydelig i landskapet, idet de fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet opprinnelig var kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.</onlyinclude>


==Kolåstjernet==
==Kolåstjernet==


Gården [[Kolås]] ble i [[1884]] kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.  
Gården [[Kolås]] ble i [[1884]] kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet som en [[isdam]]. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort [[ishus]] ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.  


Son Iscompagnie eide gården til [[1886]] og tjernet til [[1890]]. Det året tok skipsreder Anton Krogh over. Han gikk etter en tid konkurs, og i [[1912]] kjøpte Son kommune tjernet og tok det i bruk som vannreservoar.
Son Iscompagnie eide gården til [[1886]] og tjernet til [[1890]]. Det året tok skipsreder Anton Krogh over. Han gikk etter en tid konkurs, og i [[1912]] kjøpte Son kommune tjernet og tok det i bruk som vannreservoar.
Linje 9: Linje 9:
==Stavnestjernet==
==Stavnestjernet==


[[Stavnes (Son)|Stavnes]] hadde i [[1902]] en årlig inntekt på 500 kroner fra issalg. Stavnestjernet ble demmet opp for å kunne produsere mest mulig, og det ble lagt renner ned til Kjøvangen der isen ble lastet ombord skip.  
Stavnestjernet ble demmet opp i [[1880-årene]] for å kunne produsere mest mulig, og det ble lagt renner ned til Kjøvangen der isen ble lastet ombord på skip. Stedet var fram til da potetåker på [[Stavnes (Son)|Stavnes]], og eieren Carl August Solberg bestemte seg for å ofre denne. Produksjonen startet i [[1891]]. Gården hadde i [[1902]] en årlig inntekt på 500 kroner fra issalg. Rundt [[1910]] ble isproduksjonen nedlagt, men i [[1950-årene]] hentet fiskere fra Son og [[Kjøvangen]] is fra tjernet til nedkjøling av fisk i isbingen [[fiskebrygga i Son]].


==Breviktjernet==
==Breviktjernet==


Breviktjernet ble demmet opp av konsul A.G. Samuelsen fra [[Drøbak]] etter at han inngikk avtale med grunneierne på Nordre og Søndre Brevik. Det ble bygget et ishus ved stranden slik at skip kunne laste ombord derfra. I [[1896]] ble Brevik Aktieisbruk opprettet, og ved århundreskiftet var det Brevik Isanlæg som drev produksjonen og salget. Det finnes omfattende levninger av grunnmurene fra isanlegget ved sjøen, og veien ned dit har fått navnet Ishusveien.  
Breviktjernet ble demmet opp av konsul A.G. Samuelsen fra [[Drøbak]] etter at han inngikk avtale med grunneierne på Nordre og Søndre Brevik. Det ble bygget et ishus ved stranden slik at skip kunne laste ombord derfra. I [[1896]] ble Brevik Aktieisbruk opprettet, og ved århundreskiftet var det Brevik Isanlæg som drev produksjonen og salget. Det finnes omfattende levninger av grunnmurene fra isanlegget ved sjøen, og veien ned dit har fått navnet Ishusveien.
 
Tjernet ligger nå i boligområdet [[Store Brevik]]. Fram til 1970-årene ble det brukt til bading, men etter at en betydelig mengde dyremøkk ble dumpet i det ble vannet så urent at man ikke kunne bade der på mange år. I 1990-årene ble det igjen friskmeldt, og området rundt tjernet har blitt rehabilitert med bade- og bålplass. På vinteren er det populært å gå på skøyter på tjernet.


==Labo gård==
==Labo gård==


På [[Labo]] anla Karl Labo en dam til isproduksjon en gang før [[1919]]. Rester etter dammen er synlige i landskapet. En vei i nærheten, innerst på Strømbråten, har fått navnet Isdamveien.  
På [[Labo]] anla Karl Labo en [[isdam]] til isproduksjon en gang før [[1919]]. Rester etter dammen er synlige i landskapet. En vei i nærheten, innerst på Strømbråten, har fått navnet Isdamveien.


==Tørrtjernet==
==Tørrtjernet==
Linje 23: Linje 25:
Tørrtjernet lå nord for Breviktjernet, og var også kunstig oppdemmet. Det ble nedtappet, og området er nå et myrlendt skogterreng.  
Tørrtjernet lå nord for Breviktjernet, og var også kunstig oppdemmet. Det ble nedtappet, og området er nå et myrlendt skogterreng.  


[[Kategori:Industri i Akershus]]
== Kilder og litteratur ==
[[Kategori:Son]]
 
* {{Son leksikon 2002}}  [[Kategori:Vestby kommune]] [[Kategori:Isdrift|Son]] [[Kategori:Isdrift|Son]] [[Kategori:Son]]
{{ikke koord}}{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer