Isskap: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Isskap.jpg|Isskap, antakelig fra rundt 1900. Skapet er 160 cm høyt.|Kjetil Lenes|2005}} | {{thumb|Isskap.jpg|Isskap, antakelig fra rundt 1900. Skapet er rundt 160 cm høyt.|Kjetil Lenes|2005}} | ||
{{thumb|Kystens landsstevne 2014 isskap.JPG|Isskap, på [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2014]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | {{thumb|Kystens landsstevne 2014 isskap.JPG|Isskap, på [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2014]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | ||
{{thumb|Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.}} | {{thumb|Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.}} | ||
Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 17:32
Isskap var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjer ved en blokk med is som ligger øverst i skapet.
Isskapet var kostbart i drift fordi det krevdes et omfattende apparat for henting og distribusjon av isblokkene, samt lagring i et godt isolert ishus eller isbod fra vinter til sommer. En eller to ganger i uken måtte isskapet forsynes med en ny isblokk, og det var selvfølgelig i sommervarmen behovet for et isskap var størst.
Disse holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved naturis og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge er isskap nå erstattet av elektrisk drevne kjøleskap.