Isskap: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Kystens landsstevne 2014 isskap.JPG|Isskap, på [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2014]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | {{thumb|Kystens landsstevne 2014 isskap.JPG|Isskap, på [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2014]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}} | ||
{{thumb|Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.}} | {{thumb|Isskap annonse.jpg|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.}} | ||
'''[[Isskap]]''' var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjer ved en blokk med is som ligger øverst i skapet. | '''[[Isskap]]''' var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjer ved en blokk med is som ligger øverst i skapet på en hylle av sinkplater. Skapene kunne være inntil 160 cm høye, laget av tre, isolert innvendig med kork og foret med metall som en del av isolasjonen. | ||
Isskapet var kostbart i drift fordi det krevdes et omfattende apparat for henting og distribusjon av isblokkene, samt lagring i et godt isolert [[ishus]] eller isbod fra vinter til sommer. En eller to ganger i uken måtte isskapet forsynes med en ny isblokk, og det var selvfølgelig i sommervarmen behovet for et isskap var størst. | Isskapet var kostbart i drift fordi det krevdes et omfattende apparat for henting og distribusjon av isblokkene, samt lagring i et godt isolert [[ishus]] eller isbod fra vinter til sommer. En eller to ganger i uken måtte isskapet forsynes med en ny isblokk, og det var selvfølgelig i sommervarmen behovet for et isskap var størst. | ||
Disse holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved [[naturis]] og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge er isskap nå erstattet av elektrisk drevne kjøleskap. | Disse holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved [[naturis]] og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge er isskap nå erstattet av elektrisk drevne kjøleskap utover på 1950-tallet. Siste islevering i Norge var i Oslo i sesongen 1967/1968. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/isskap Isskap] hos ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/isskap Isskap] hos ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.oselia.no/2015/08/06/isskap-og-isproduksjon/ Isskap og isproduksjon], Oselias kokebok, 6. august 2015 | |||
[[Kategori:Husgeråd]] | [[Kategori:Husgeråd]] | ||
Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 17:56
Isskap var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjer ved en blokk med is som ligger øverst i skapet på en hylle av sinkplater. Skapene kunne være inntil 160 cm høye, laget av tre, isolert innvendig med kork og foret med metall som en del av isolasjonen.
Isskapet var kostbart i drift fordi det krevdes et omfattende apparat for henting og distribusjon av isblokkene, samt lagring i et godt isolert ishus eller isbod fra vinter til sommer. En eller to ganger i uken måtte isskapet forsynes med en ny isblokk, og det var selvfølgelig i sommervarmen behovet for et isskap var størst.
Disse holdt temperatur på noe over 0°C. Kjølingen skjedde tidligere kun ved naturis og var en forløper til dagens kjøleskap. I dag kan kjøling skje både ved naturis eller kunstis. I Norge er isskap nå erstattet av elektrisk drevne kjøleskap utover på 1950-tallet. Siste islevering i Norge var i Oslo i sesongen 1967/1968.
Kilder
- Isskap hos Store norske leksikon
- Isskap og isproduksjon, Oselias kokebok, 6. august 2015