Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født  i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>

== Livsløpet ==

{{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962).

== Sæters sosialdemokratiske periode ==

Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[DET TYVENDE AARHUNDREDE]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side.  

== Til Østerdalen og nasjonalsosialismen ==

Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref>

Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om jesuitterordenen (''Societas Jesu'', 1924).

Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Metode:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]].

[[Kategori:Personer fra Tolga kommune]]

[[Kategori:Lokalhistorikere fra Hedmark]]