Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Ida legger til en haug med bilder.
(Tilføyyelse på litteraturlista) |
m (Ida legger til en haug med bilder.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Livsløpet == | == Livsløpet == | ||
Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962). | {{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962). | ||
I åra 1886-1898 virket Ivar Sæter som lærer i Tolga, som redaktør for [[Fjell-Ljom]] på [[Røros]] og for [[Folketienden]] i [[Trondheim]]. Han drev samtidig en utstrakt foredragsvirksomhet. Han var aktiv politiker for [[Venstre]], blant annet stortingskandidat for partiet i [[Nord-Østerdalen]]. Særlig var han engasjert for fredssaken. | I åra 1886-1898 virket Ivar Sæter som lærer i Tolga, som redaktør for [[Fjell-Ljom]] på [[Røros]] og for [[Folketienden]] i [[Trondheim]]. Han drev samtidig en utstrakt foredragsvirksomhet. Han var aktiv politiker for [[Venstre]], blant annet stortingskandidat for partiet i [[Nord-Østerdalen]]. Særlig var han engasjert for fredssaken. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet. | Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet. | ||
Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | [[Bilde:Saetersgaard.jpg|thumb|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | ||
Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Olsokstevnene på Sætersgård == | == Olsokstevnene på Sætersgård == | ||
Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble [[olsok]] markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | [[Bilde:Dikt til Saetersgaard.jpg|thumb|Dikt til Sætersgårds ære, av Bjarne Engelstad. Trykt i Jesnæs bok om olsokstevnene på Sætersgård i 1922.]]Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble [[olsok]] markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | ||
Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | ||
| Linje 132: | Linje 132: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | * Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | ||
* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922 | |||
* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | * Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | ||
* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. | * Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. | ||