Veiledere, Administratorer
173 372
redigeringer
m
Teksterstatting – «han han» til «han»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «han han» til «han») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Feiring, T. 1989:74.</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode == | == Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode == | ||
[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg|thumb|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]] | [[Bilde:Sneplogen 0002.jpg|thumb|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]] | ||
{{thumb|Emanuel Vigeland Ivar Sæter.png|Tegning av Sæter, utført av [[Emanuel Vigeland]] i 1900.|[[Anno museum]], [[Musea i Nord-Østerdalen]]}} | |||
[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg|thumb|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]] | [[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg|thumb|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]] | ||
I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU. | I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU. | ||
{{sitat|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro | {{sitat|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro han hadde paa folkets frigjørelse.!}} | ||
Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side. | Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side. | ||
| Linje 142: | Linje 143: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906 | * ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906 | ||
* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | * Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681120_001}}. | ||
*[[Arvid G. Hansen|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923 | *[[Arvid G. Hansen|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923 | ||
* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922 | * Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922 | ||
* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | * Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | ||
* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. | * Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681118_001}}. | ||
* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991. | * Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991. | ||
* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922. | * ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922. | ||