Skribenter
53 258
redigeringer
Ny kilde og nye fakta
(korr.) |
(Ny kilde og nye fakta) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under | <onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under første verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude> | ||
== Livsløpet == | == Livsløpet == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Han debuterte som forfatter med to utgivelser i året 1896, lyrikksamlingen ''Digte'' og fortellingen ''Tungsind''. I løpet av det følgende halve århundret skulle det komme over 30 bøker fra hans hånd, i tillegg til et stort antall avisartikler og annet. | Han debuterte som forfatter med to utgivelser i året 1896, lyrikksamlingen ''Digte'' og fortellingen ''Tungsind''. I løpet av det følgende halve århundret skulle det komme over 30 bøker fra hans hånd, i tillegg til et stort antall avisartikler og annet. | ||
I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. | == Sæters sosialdemokratiske periode == | ||
I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU. Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[DET TYVENDE AARHUNDREDE]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side. | |||
== Til Østerdalen og nasjonalsosialismen == | |||
Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet. | Etter farens død i 1912 overtok Ivar garden, og familien flyttet tilbake til Tolga. Ivar og Olava ble boende på Sætersgården resten av livet. | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
=== Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | === Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | ||
Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref> | Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av via en radikal sosialdemokratisk periode blant Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i Kristiania til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref> | ||
Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i ''Bygdefolket'' (avisa til Bygdefolkets krisehjelp) i 1932: | Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i ''Bygdefolket'' (avisa til Bygdefolkets krisehjelp) i 1932: | ||
| Linje 131: | Linje 133: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906 | |||
* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | * Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | ||
[[Arvid G. Hansen|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923 | |||
* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922 | * Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922 | ||
* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | * Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | ||
| Linje 139: | Linje 143: | ||
* ''Norsk allkunnebok'', oppslag Sæter, Ivar, bd. 10. Fonna Forlag, Oslo 1964. | * ''Norsk allkunnebok'', oppslag Sæter, Ivar, bd. 10. Fonna Forlag, Oslo 1964. | ||
* ''Salmonsens Konservationsleksikon'', oppslag Sæter, Ivar, bd. XXII, København 1927. | * ''Salmonsens Konservationsleksikon'', oppslag Sæter, Ivar, bd. XXII, København 1927. | ||
* Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], Røros. | * Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], [[Røros]]. | ||
* Ulateig, Egil: ''Dagbok frå ein rotnorsk nazist''. Samlaget. Oslo 1987. | * Ulateig, Egil: ''Dagbok frå ein rotnorsk nazist''. Samlaget. Oslo 1987. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||