Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner

Lett redigering
(forenkler kategori)
(Lett redigering)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født  i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født  i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>


== Livsløpet ==
== Familie ==
{{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962).
{{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962).


== Lærer, journalist, venstremann, dikterdebut ==
I åra 1886-1898 virket Ivar Sæter som lærer i Tolga, som redaktør for [[Fjell-Ljom]] på [[Røros]] og for [[Folketienden]] i [[Trondheim]]. Han drev samtidig en utstrakt foredragsvirksomhet. Han var aktiv politiker for [[Venstre]], blant annet stortingskandidat for partiet i [[Nord-Østerdalen]]. Særlig var han engasjert for fredssaken.  
I åra 1886-1898 virket Ivar Sæter som lærer i Tolga, som redaktør for [[Fjell-Ljom]] på [[Røros]] og for [[Folketienden]] i [[Trondheim]]. Han drev samtidig en utstrakt foredragsvirksomhet. Han var aktiv politiker for [[Venstre]], blant annet stortingskandidat for partiet i [[Nord-Østerdalen]]. Særlig var han engasjert for fredssaken.  


Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer