1 558
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
Tross en del tidstypiske utlegninger om sted-egne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Stor-Elvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | Tross en del tidstypiske utlegninger om sted-egne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Stor-Elvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | ||
Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[ | Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Hjelp:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]]. | ||
Ivar Sæter har ikke fått noen framtredende plass i lokalhistorisk historiografi. I de grundige og detaljerte artiklene om by- og bygdebøker i jubileumsskriftet for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] fra 1970, er hans navn bare så vidt nevnt. | Ivar Sæter har ikke fått noen framtredende plass i lokalhistorisk historiografi. I de grundige og detaljerte artiklene om by- og bygdebøker i jubileumsskriftet for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] fra 1970, er hans navn bare så vidt nevnt. | ||