Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
pirk
m (lagt inn kat: Pers fra Tolga komm.) |
(pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''{{thumb høyre|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker.<sub>|ukjent.}}[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] 20. november 1864, død samme sted 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under krigen ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding». I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''{{thumb høyre|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker.<sub>|ukjent.}}[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under krigen ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding». I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude> | ||
== Livsløpet == | == Livsløpet == | ||
Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962). | Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962). | ||
| Linje 19: | Linje 17: | ||
I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | ||
== Ideologi == | == Ideologi == | ||
=== Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | === Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | ||
Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref> | Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref> | ||
Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i | Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i ''Bygdefolket'' (avisa til Bygdefolkets krisehjelp) i 1932: | ||
:«Bonden og Norge i grunnen er ett. | :«Bonden og Norge i grunnen er ett. | ||
| Linje 36: | Linje 31: | ||
=== Lokalpatriotisme og rasetenkning === | === Lokalpatriotisme og rasetenkning === | ||
I forening med odelsbondedyrkingen er regions- og lokalpatriotisme et sterkt framtredende element i Sæters tankeverden. I raseideologiske termer framhever han østerdølene som bærere av de ypperligste egenskaper et folk kan ønske seg, og som et kjerneelement innen det norske bondearistokratiet. I en artikkelserie i Hamar Stiftstidende i 1930 skriver han følgende om «storgårder i Østerdalene»: «Der er noget lukket og reservert eksklusivt over disse gårder – en adelig fornem tilbaketrukkethet som hører til det sjeldne i vår populærsyke tid. […] Denne eksklusivitet bunner ikke bare i den økonomiske rikdom, men har sin egentlige rot i sinnet som resultat av en lang utviklingsprosess i slektenes og ættenes liv […] Disse herrer representerer de siste rester av den gamle norske saga-adel […] vi finner ætlinger av disse åndens adelsmenn spredt omkring i riket den dag i dag, men ingensteds så mange samlet som i Østerdalene. Her finner vi dem med deres sterke ariske øine, med rasepreget og den rendyrkede type. De sitter på sine gårder som fyrster og konger[…]» <ref>Artikkelserien utg. som bok i 1930, ''Østerdølene. Gammelt og nytt fra Østerdalene''. Jubileumsåret 1930. Sitatet på side 44.</ref> | I forening med odelsbondedyrkingen er regions- og lokalpatriotisme et sterkt framtredende element i Sæters tankeverden. I raseideologiske termer framhever han østerdølene som bærere av de ypperligste egenskaper et folk kan ønske seg, og som et kjerneelement innen det norske bondearistokratiet. I en artikkelserie i Hamar Stiftstidende i 1930 skriver han følgende om «storgårder i Østerdalene»: «Der er noget lukket og reservert eksklusivt over disse gårder – en adelig fornem tilbaketrukkethet som hører til det sjeldne i vår populærsyke tid. […] Denne eksklusivitet bunner ikke bare i den økonomiske rikdom, men har sin egentlige rot i sinnet som resultat av en lang utviklingsprosess i slektenes og ættenes liv […] Disse herrer representerer de siste rester av den gamle norske saga-adel […] vi finner ætlinger av disse åndens adelsmenn spredt omkring i riket den dag i dag, men ingensteds så mange samlet som i Østerdalene. Her finner vi dem med deres sterke ariske øine, med rasepreget og den rendyrkede type. De sitter på sine gårder som fyrster og konger[…]» <ref>Artikkelserien utg. som bok i 1930, ''Østerdølene. Gammelt og nytt fra Østerdalene''. Jubileumsåret 1930. Sitatet på side 44.</ref> | ||
| Linje 42: | Linje 36: | ||
=== Paternalisme === | === Paternalisme === | ||
Et viktig element i den aristokratiske livsholdning er omsorgsforpliktelsene man har overfor sine undergitte. En slik paternalistisk grunntone kan sies å manifestere seg hos Sæter blant annet i hans interesse og sympati både for [[Marcus Thrane]] og for de ikke-sosialistiske [[arbeiderforeningene]] som vokste fram i andre halvparten av 1800-tallet. Det kan trolig også sees som et element i hans engasjement i Bygdefolkets krisehjelp. Det er betegnende for den samme holdningen at han i 1932 lot deltakerne i den kommunistisk ledete [[hungermarsjen Trondheim-Oslo]] overnatte på Sætersgård, etter at de var blitt nektet husrom andre steder i bygda<ref>Nerbøvik, J. 1991:209</ref>. | Et viktig element i den aristokratiske livsholdning er omsorgsforpliktelsene man har overfor sine undergitte. En slik paternalistisk grunntone kan sies å manifestere seg hos Sæter blant annet i hans interesse og sympati både for [[Marcus Thrane]] og for de ikke-sosialistiske [[arbeiderforeningene]] som vokste fram i andre halvparten av 1800-tallet. Det kan trolig også sees som et element i hans engasjement i Bygdefolkets krisehjelp. Det er betegnende for den samme holdningen at han i 1932 lot deltakerne i den kommunistisk ledete [[hungermarsjen Trondheim-Oslo]] overnatte på Sætersgård, etter at de var blitt nektet husrom andre steder i bygda<ref>Nerbøvik, J. 1991:209</ref>. | ||
=== Antiparlamentarisme === | === Antiparlamentarisme === | ||
Tilslutningen til Bygdefolkets krisehjelp, holdningen til hungersmarsjen, beundringen for aksjonistiske førere som Marcus Thrane og bondelederen [[Halvor Hoel]] betegner også Sæters tilsynelatende foretrukne måte å handle på for å nå politiske mål. Som politisk aktør var han iallfall etter sitt tidlige engasjement for Venstre preget av en grunnleggende skepsis til partivesenet, og orientert mot utenomparlamentariske aksjonsformer. | Tilslutningen til Bygdefolkets krisehjelp, holdningen til hungersmarsjen, beundringen for aksjonistiske førere som Marcus Thrane og bondelederen [[Halvor Hoel]] betegner også Sæters tilsynelatende foretrukne måte å handle på for å nå politiske mål. Som politisk aktør var han iallfall etter sitt tidlige engasjement for Venstre preget av en grunnleggende skepsis til partivesenet, og orientert mot utenomparlamentariske aksjonsformer. | ||
=== Nasjonalsosialisme === | === Nasjonalsosialisme === | ||
Antiparlamentarismen, sammen med odelsbonderomantikken og rasetenkningen, passer godt inn i en mulig forklaring på Sæters tilslutning til NS. Det samme gjelder på sett og vis også den paternalistiske, sosiale innstillinga, som vi finner igjen som en del av Sæters egen begrunnelse for sitt NS-standpunkt: «Jeg vil forbedring av arbeidernes sosiale kår og er derfor sosialist på nasjonal grunn.»<ref>Dette og det følgende sitatet er gjengitt fra Liv Solvår Sandmæls særoppgave, blant annet fra en gjengitt faksimile der fra et avisinnlegg av Sæter med tittelen «Hvorfor jeg er medlem i Nasjonal Samling», trolig fra [[Fritt Folk]] 18.11.1944.</ref> | Antiparlamentarismen, sammen med odelsbonderomantikken og rasetenkningen, passer godt inn i en mulig forklaring på Sæters tilslutning til NS. Det samme gjelder på sett og vis også den paternalistiske, sosiale innstillinga, som vi finner igjen som en del av Sæters egen begrunnelse for sitt NS-standpunkt: «Jeg vil forbedring av arbeidernes sosiale kår og er derfor sosialist på nasjonal grunn.»<ref>Dette og det følgende sitatet er gjengitt fra Liv Solvår Sandmæls særoppgave, blant annet fra en gjengitt faksimile der fra et avisinnlegg av Sæter med tittelen «Hvorfor jeg er medlem i Nasjonal Samling», trolig fra [[Fritt Folk]] 18.11.1944.</ref> | ||
| Linje 56: | Linje 47: | ||
=== Katolisisme === | === Katolisisme === | ||
Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om jesuitterordenen (''Societas Jesu'', 1924). | Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om jesuitterordenen (''Societas Jesu'', 1924). | ||
== Olsokstevnene på Sætersgård == | == Olsokstevnene på Sætersgård == | ||
Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble olsok markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble olsok markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | ||
| Linje 67: | Linje 55: | ||
== Forfatterskapet == | == Forfatterskapet == | ||
Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosa-utgivelser. | Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosa-utgivelser. | ||
Som skjønnlitterær forfatter kan Sæter ikkje sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av A. H.Winsnes’ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: | Som skjønnlitterær forfatter kan Sæter ikkje sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av A. H.Winsnes’ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: «’Tungsind’ er et bindsterkt arbeide, heftig og pågående i sin fremstilling. Her var mange sterke sjelelige krefter representert, og det var meget ild løs i dette merkelige nybegynnerarbeid, ild nok for mange og store dikterverker.»<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987: 107.</ref> | ||
Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under nazistyret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref> | Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under nazistyret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref> | ||
== Bygdebøkene == | == Bygdebøkene == | ||
Tross en del tidstypiske utlegninger om stedegne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Storelvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | Tross en del tidstypiske utlegninger om stedegne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Storelvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | ||
| Linje 86: | Linje 71: | ||
Om det historiske innholdet kan det fastslås at det er basert på brede kunnskaper og god innsikt i de temaer som blir behandlet. Men Sæters bygdehistorier bygger bare i begrenset utstrekning på egne arkivstudier. Tiden han har hatt til rådighet, har ikke tillatt det. Dette kan være del av forklaringen på at han ikke har fått et navn på linje med Berg og Kleiven blant de tidlige bygdebokforfatterne. Det betyr imidlertid ikke at Sæters bygdehistorier ikke bygger på primærmateriale. Han utnytter [[Diplomatarium Norvegicum]], [[Norges Rigs-Registranter]] og andre trykte kilder. Og han bruker utrykte kilder i den grad de finnes greit tilgjengelig innen hans rekkevidde. Men både kildematerialet og valg av deltemaer er åpenbart et stykke på vei tilfeldig, i den forstand at han skriver om de historiske fenomenene og omstendighetene som, uten videre refleksjoner, framstår som sentrale i Sæters (og i oppdragsgivernes?) bevissthet, og som de forholdsvis lett tilgjengelige kildene gjorde det praktisk mulig å omhandle. | Om det historiske innholdet kan det fastslås at det er basert på brede kunnskaper og god innsikt i de temaer som blir behandlet. Men Sæters bygdehistorier bygger bare i begrenset utstrekning på egne arkivstudier. Tiden han har hatt til rådighet, har ikke tillatt det. Dette kan være del av forklaringen på at han ikke har fått et navn på linje med Berg og Kleiven blant de tidlige bygdebokforfatterne. Det betyr imidlertid ikke at Sæters bygdehistorier ikke bygger på primærmateriale. Han utnytter [[Diplomatarium Norvegicum]], [[Norges Rigs-Registranter]] og andre trykte kilder. Og han bruker utrykte kilder i den grad de finnes greit tilgjengelig innen hans rekkevidde. Men både kildematerialet og valg av deltemaer er åpenbart et stykke på vei tilfeldig, i den forstand at han skriver om de historiske fenomenene og omstendighetene som, uten videre refleksjoner, framstår som sentrale i Sæters (og i oppdragsgivernes?) bevissthet, og som de forholdsvis lett tilgjengelige kildene gjorde det praktisk mulig å omhandle. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
''Diktsamlinger'' | ''Diktsamlinger'' | ||
| Linje 143: | Linje 125: | ||
*Adelen i Norge (historiske notiser), 1928 | *Adelen i Norge (historiske notiser), 1928 | ||
*Østerdølene: gammelt og nytt fra Østerdalene jubileumsåret 1930, 1930 | *Østerdølene: gammelt og nytt fra Østerdalene jubileumsåret 1930, 1930 | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. | |||
* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i | |||
* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | * Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950. | ||
* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. | * Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. | ||
| Linje 155: | Linje 135: | ||
* Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], Røros. | * Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], Røros. | ||
* Ulateig, Egil: ''Dagbok frå ein rotnorsk nazist''. Samlaget. Oslo 1987. | * Ulateig, Egil: ''Dagbok frå ein rotnorsk nazist''. Samlaget. Oslo 1987. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||