Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner

Ivar Sæter (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. okt. 2009 kl. 18:40

971 byte lagt til , 4. okt. 2009

→‎Forfatterskapet: Mer fakta - fra tidlig trøndersk sosialdemokrati

Gunnar E. Kristiansen

Skribenter

53 258

redigeringer

@@ Linje 57: / Linje 57: @@
 Fra debuten i 1896 til 1942 utga Ivar Sæter mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Det omfattet fem diktsamlinger, ni fortellinger og romaner, ett skuespill, åtte biografier, seks bygdebøker og fire andre større sakprosa-utgivelser.
-Som skjønnlitterær forfatter kan Sæter ikkje sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av A. H.Winsnes’ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: «’Tungsind’ er et bindsterkt arbeide, heftig og pågående i sin fremstilling. Her var mange sterke sjelelige krefter representert, og det var meget ild løs i dette merkelige nybegynnerarbeid, ild nok for mange og store dikterverker.»<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987: 107.</ref>
+Som skjønnlitterær forfatter kan ikke Sæter sies å ha fått noe stort navn. Han nevnes ikke i de store oversiktsverkene over norsk litteraturhistorie, med unntak av A. H.Winsnes’ bind av ''Norges litteratur'' fra 1937 (ny utgave 1961), der han har fått ti linjer. Det heter der at romanene har en nyidealistisk tendens, dvs. de tilhører 1890-årenes idealistiske og nyromantiske reaksjon på den forutgående realistiske og naturalistiske tendenslitteraturen. Winsnes konstaterer at forfatterskapet sjelden når ut over en refererende fremstilling, men han ser debutromanen Tungsind som «et interessant dokument om tidens trang til absolutte verdier for å komme ut av indre rådløshet og den pessimisme som følger med den». Ivar Sæters venn Johan Falkberget skrev om den samme boka: «’Tungsind’ er et bindsterkt arbeide, heftig og pågående i sin fremstilling. Her var mange sterke sjelelige krefter representert, og det var meget ild løs i dette merkelige nybegynnerarbeid, ild nok for mange og store dikterverker.»<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987: 107.</ref>
-Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under nazistyret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>
+Imidlertid kan vi se at han sjøl forsøkte å gjøre sitt navn kjent. I februarnummeret [[1906]] av det socialdemokratiske maanedsblad ''[[DAGGRY]]'' ble han presentert for dets inntrønderske  leserkrets. Her ble han beskrevet som en alminnelig bondegutt, uten noen utdannelse. - Og man sa om ham at «han eide fjellenes solrike høyhet og Glommas ubendige styrke: Han ville bli vår andre Ibsen». Fram til februar 1906 hadde den da 42 år gamle Sæter gitt ut flere «større værk, og av disse skal ''En mand'' og ''Nye digte'' blitt ansett som hans beste litterære prestasjoner». Men Sæter kunne mer enn å skrive; han var en ivrig forkjemper for fredssaken og ble ofte benyttet som foredragsholder i inn- som i utland.
+På førstesida i marsutgaven 1906 av ''DAGGRY'', som ble utgitt i [[Steinkjer]], fikk han også plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som kom ut til 1. mai 1906.
+Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under nazistyret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>
 == Bygdebøkene ==