Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
→Bygdebøkene: Lenkefiks
(Lenkefiks) |
(→Bygdebøkene: Lenkefiks) |
||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Tross en del tidstypiske utlegninger om stedegne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Storelvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | Tross en del tidstypiske utlegninger om stedegne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Storelvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | ||
Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]]. | Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Metode:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]]. | ||
Ivar Sæter har ikke fått noen framtredende plass i lokalhistorisk historiografi. I de grundige og detaljerte artiklene om by- og bygdebøker i jubileumsskriftet for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] fra 1970, er hans navn bare så vidt nevnt. | Ivar Sæter har ikke fått noen framtredende plass i lokalhistorisk historiografi. I de grundige og detaljerte artiklene om by- og bygdebøker i jubileumsskriftet for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] fra 1970, er hans navn bare så vidt nevnt. | ||