Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
→Bygdebøkene: Lenkefiks
(→Bygdebøkene: Lenkefiks) |
(→Bygdebøkene: Lenkefiks) |
||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
Med større utgivelser så tidlig som i 1908 og 1909 må han likevel regnes blant pionerene blant de «moderne», ikke fagutdannede bygdebokforfatterne, på linje med Lorens Berg, Ivar Kleiven osv. Sæters bygdebøker synes også kvalitetsmessig å være på høyde, ikke minst hva gjelder formidlingsaspektet. De er oversiktlige og velskrevne. Det dreier seg i alle seks tilfellene om påkostede utgivelser, i stort format, elegant typografi og rikelig illustrert med fotografier og kart. | Med større utgivelser så tidlig som i 1908 og 1909 må han likevel regnes blant pionerene blant de «moderne», ikke fagutdannede bygdebokforfatterne, på linje med Lorens Berg, Ivar Kleiven osv. Sæters bygdebøker synes også kvalitetsmessig å være på høyde, ikke minst hva gjelder formidlingsaspektet. De er oversiktlige og velskrevne. Det dreier seg i alle seks tilfellene om påkostede utgivelser, i stort format, elegant typografi og rikelig illustrert med fotografier og kart. | ||
Om det historiske innholdet kan det fastslås at det er basert på brede kunnskaper og god innsikt i de temaer som blir behandlet. Men Sæters bygdehistorier bygger bare i begrenset utstrekning på egne arkivstudier. Tiden han har hatt til rådighet, har ikke tillatt det. Dette kan være del av forklaringen på at han ikke har fått et navn på linje med Berg og Kleiven blant de tidlige bygdebokforfatterne. Det betyr imidlertid ikke at Sæters bygdehistorier ikke bygger på primærmateriale. Han utnytter [[Diplomatarium Norvegicum]], [[ | Om det historiske innholdet kan det fastslås at det er basert på brede kunnskaper og god innsikt i de temaer som blir behandlet. Men Sæters bygdehistorier bygger bare i begrenset utstrekning på egne arkivstudier. Tiden han har hatt til rådighet, har ikke tillatt det. Dette kan være del av forklaringen på at han ikke har fått et navn på linje med Berg og Kleiven blant de tidlige bygdebokforfatterne. Det betyr imidlertid ikke at Sæters bygdehistorier ikke bygger på primærmateriale. Han utnytter [[Diplomatarium Norvegicum]], [[Norske Rigs-Registranter]] og andre trykte kilder. Og han bruker utrykte kilder i den grad de finnes greit tilgjengelig innen hans rekkevidde. Men både kildematerialet og valg av deltemaer er åpenbart et stykke på vei tilfeldig, i den forstand at han skriver om de historiske fenomenene og omstendighetene som, uten videre refleksjoner, framstår som sentrale i Sæters (og i oppdragsgivernes?) bevissthet, og som de forholdsvis lett tilgjengelige kildene gjorde det praktisk mulig å omhandle. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||