Iver Steen Thomle

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. sep. 2014 kl. 22:48 av Stigrp (samtale | bidrag) (Om høyesterettsjustitiarius Iver Steen Thomle)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Iver Steen Thomle (født 1. mars 1812 i Froland, død 16. september 1889) var jurist med en varierte karriere, blant annet var han amtmann i Nedenes, senere mangeårig medlem av Høyesterett, fra 1878 høyesterettsjustitiarius.

Familie

Iver Steen Thomle var sønn av Erik Andreas Thomle (1782-1848) og Mette Maria Binneballe (1788-1878). Han ble gift i 1838 med datter av eieren av Frolands jernverk, Augusta Sofie Smith (1816-1843). Som enkemann giftet Thomle seg i 1845 med Juliane Marie Heyerdahl (1820-1897). Han var bror av høyesterettsdommer og Kristiania-ordfører August Thomle (1816-1889).

Liv og virke

Iver Steen Thomle ble født på Frolands jernverk, der faren på det tidspunktet var bokholder. I 1814 etablerte faren seg som handelsmann i Arendal, og Thomle gikk på middelskole og realskole der.

Thomle tok examen artium i Christiania i 1829, og studerte deretter jus. Han ble cand. jur. i 1833 og tok praktisk juridisk embetseksamen året etter. I 1834 ble han ansatt i Justisdepartementet som kopist, en stilling han hadde til 1836, da han ble fullmektig hos høyesterettsadvokat, senere statsminister Frederik Stang. Han var hos Stang i ett års tid, før han gikk tilbake til Justisdepartementet.

Thomle ble byråsjef i Justisdepartementet i 1838 og ekspedisjonssekretær (senere kalt ekspedisjonssjef) i 1840. I 1846 ble han utnevnt til byfogd i Arendal, men tiltrådte først i 1847, fordi han et halvår forble i Christiania som medlem av en offentlig kommisjon vedrørende ny kredittlovgivning.

Thomle var byfogd i Arendal fram til 1849, da han ble utnevnt til amtmann i Nedenes amt (tilsvarer dagens Aust-Agder. Han var amtmann fram til 1860, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett. Fra 1878 var han høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde til 1886. Etter at han gikk av, var han ekstraordinær dommer i Høyesterett fram til sommeren det året han døde.

Som høyesterettsjustitiarius var Thomle visepresident i den Riksretten som i 1884 dømte regjeringen Selmer, som førte til at regjeringens ansvar overfor Stortinget fastslått (innføring av parlamentarisme).

Bosteder

Ved folketellingen for Christiania for 1865 er Iver Steen Thomle oppført som Høiesteretsassessor på adressen Drammensveien 47. I folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som Kgl. Embedsmand på adressen Drammensveien 14 og ved folketellingen for 1885 er han oppført som Justitiarius i Høiesteret på adressen Drammensveien 44.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I nekrolog over Thomle i Aftenposten 16. september 1889 (usignert) ble han omtalt slik (utdrag):

Med Iver Steen Thomle er en af vort lands mest fremragende embedsmænd gaaet bort. I alle de stillinger, han har indehavet, - som departementsmand, amtmand og dommer – har han vundet udelt anerkjendelse for sin almindelige administrative dygtighed, sin overlegne juridiske skrapsindighed og sin sjeldne evne til i en klar og udtømmende form at give udtryk for sine tanker.

Iver Steen Thomle er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høiesterets Justitiarius er benyttet på gravminnet. Thomles gate på Frogner i Oslo fikk navn etter Iver Steen Thomle i 1896.

Kilder og referanser