Jødedom: Forskjell mellom sideversjoner

'''Konservativ jødedom''', seinare særleg kalla '''masorti jødedom''' i Europa og Israel, oppstod utover andre halvpart av 1800-talet som ei mellomliggjande retning mellom ortodoks jødedom og reformjødedom. Det geografiske tyngdepunktet var Breslau (Wrocław) og etter kvart New York. Den mest [[egalitarianisme|egalitære]] fløya skilte seg etter kvart ut under namnet '''rekonstruksjonistisk jødedom'''. Både masorti og rekonstruksjonistisk jødedom er karakterisert ved at det tradisjonelle ritualet er bevart i alle sine hovudtrekk, men det blir gjerne lagt vekt på dei kjeldene ein ser på som meir kompatible med samfunnet i dag. Bruk av instrument, inkludert [[pipeorgel]] enkelte stader, kan forekomma, men det er like vanleg at gudstenesta føregår utan instrument i dei synagogane der det blir lagt vekt på klassisk form. I dei meir liberale gruppene og i synagogar med ein meir uformell profil er bruk av gitar, rytmeinstrument og liknande ganske vanleg, særleg i Nord-Amerika. Hovudskiljet mellom masorti jødedom og rekonstruksjonistisk jødedom er at den sistnemnte oftast er noko meir eintydig radikal i egalitære spørsmål — inkludert kjønn, legning, religiøs klasse og religiøs/etnisk bakgrunn.  I Skandinavia er masorti jødedom hovudretninga i dei jødiske samfunna i [[Göteborg]] og [[Stockholm]]. Judiska församlingen i Stockholm og DMT Trondheim har hatt ein del kontakt gjennom åra, og gjennom dette har enkelte element av masorti jødedom vore tilgjengelege for norske jødar.