Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
m
pirk
m (kat) |
m (pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jødene i Brugata]]''' har ikke vært veldig mange. De fleste jødene bodde nederst på [[Grünerløkka]] og i gatene helt i nærheten av synagogen. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i [[Brugata]]. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske [[migrasjon|innvandrerne]]. | '''[[Jødene i Brugata]]''' har ikke vært veldig mange. De fleste jødene bodde nederst på [[Grünerløkka]] og i gatene helt i nærheten av synagogen. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i [[Brugata]]. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske [[migrasjon|innvandrerne]]. | ||
== Jødeparagrafen== | == Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen== | ||
Paragraf 2 i Norges grunnlov lød fra 1814 til 1851 ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at Christian 5s Norske Lov av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt. | Paragraf 2 i Norges grunnlov lød fra 1814 til 1851 | ||
”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” | |||
Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at Christian 5s Norske Lov av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt. | |||
Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis Abraham Vollman. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887. Før ham hadde det kommet enkelte andre, mest kristent døpte tidligere jøder<ref>Myhre 2003:278</ref>. | Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis Abraham Vollman. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887. Før ham hadde det kommet enkelte andre, mest kristent døpte tidligere jøder<ref>Myhre 2003:278</ref>. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
== 1942 == | == 1942 == | ||
Da andre verdenskrig brøt løs bodde det omtrent 2100 jøder i Norge. Noen av dem var flyktninger fra kontinentet. Etter okkupasjonen av Norge fryktet man det verste, men det så i begynnelsen ut til å ikke få store konsekvenser for den jødiske befolkningen. Noen tok seg over til Storbritannia med båt for å være med i motstandsarbeidet, mens andre dro via Sverige. | Da andre verdenskrig brøt løs bodde det omtrent 2100 jøder i Norge. Noen av dem var flyktninger fra kontinentet. Etter okkupasjonen av Norge fryktet man det verste, men det så i begynnelsen ut til å ikke få store konsekvenser for den jødiske befolkningen. Noen tok seg over til Storbritannia med båt for å være med i motstandsarbeidet, mens andre dro via Sverige. | ||
Jødene måtte innlevere radioapparatene sine til okkupasjonsmakten allerede i mai 1941, et halvt år før resten av befolkningen måtte det samme. Fra januar 1942 skulle alle pass tilhørende jøder stemples med en J. | Jødene måtte innlevere radioapparatene sine til okkupasjonsmakten allerede i mai 1941, et halvt år før resten av befolkningen måtte det samme. Fra januar 1942 skulle alle pass tilhørende jøder stemples med en J. | ||