Jødene i Brugata: Forskjell mellom sideversjoner

Marita Gjernes har vist at de fleste jødene i Kristiania fram til annen verdenskrig bodde på [[østkanten]], nærmere bestemt i Jakobs sogn og Paulus sogn. Dette er det vi i 2010 kanskje ville kalt nedre del av [[Grünerløkka]]. Her lå de første synagogelokalene, blant annet i Hausmannskvartalene. [[Det Mosaiske Trossamfunn|DMT]] holdt til blant annet i [[Mariboes gate]] 10, men fikk i 1919 sin egen [[Synagogen i Bergstien i Oslo|synagoge i Bergstien]]. [[Bilde:Synagogen i Bergstien 2007.jpg|thumb|Synagogen i Bergstien har vært et samlingspunkt for Oslos jøder siden 1919. {{byline|commonsbrukeren Grzegorz Wysocki}}]] En annen menighet (1901-1906)<ref> Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, Byantikvaren i Oslo, 2000, s. 45</ref> var [[Adath Jeschurun]], som en periode holdt til i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]. Synagogen til [[Den Israelitiske menighet]] i Calmeyergate lå heller ikke langt unna. For det jødiske miljøet var det lenge viktig å bo nær synagogen for å kunne overholde sabbaten ved å gå til fots<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-hjelpevirksomhet-en-del-av-kulturen.html Det mosaiske trossamfunns nettsider om jødisk historie] oppgir at dette var et viktig element helt fram til 40-tallet.</ref>. Dermed både bodde jødene og holdt sitt religiøse og sosiale liv innenfor en ganske liten geografisk sirkel. Mange jobbet også i nærområdet. I ytterkanten av sirkelen lå handlegater som [[Torggata (Oslo)|Torggata]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata. I Brugata lå blant annet Sverre Lemkows konfeksjonsfabrikk<ref>Gjernes 2002:217</ref>.

I folketellingen for 1933 finner vi familien Leventhal<ref>Også skrevet Lewenthal.</ref> med mor, far og fire sønner i [[Brugata 19]]. Far Isak skriver at han er født i «Kurland (Lettland)», og hans kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. Med andre ord har familien flyttet en god del på seg. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Det ser ut til at de har slått seg til ro. Likevel sitter de tydeligvis ikke veldig fett i det, for fra 1932 flytter ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Herr Simonsen var kelner på «[[Grand Café (Oslo)|Grand]]», mens kona (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal ser ut til å være ganske representative for den jødiske befolkningen i Oslo i mellomkrigstida. De var verken direkte fattige i forhold til naboene sine, eller særlig velstående. Og de bodde og arbeidet i sentrum av byen. Om de var religiøse mennesker kan vi ikke vite, men i så fall hadde de synagogen rett i nærheten. De hadde uansett gode muligheter til å treffe andre i den jødiske minoritetsgruppa, siden nummer 19 var et sted der mange jøder fra øst bodde.

Blant dem som ble drept finner vi mange i [[Brugata 19 (Oslo)|Brugata 19]] i [[1933]]. Her var som sagt familien Leventhal med foreldre og fire barn. Foreldrene Isak og Flora står på listene over dem som ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz. De døde 1. desember 1942. Den eldste sønnen, Benjamin, døde ikke lenge etter, 4. januar 1943.<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_deportees_from_Norway_during_World_War_II Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.]</ref> Familien Leventhal bodde i oppgang 1. I oppgang 3 rett bortenfor finner vi Simon Goldwasser med kone og fire barn. Hans to sønner Sigmund og Abel, som var henholdsvis nitten og femten år gamle, ble sendt rett i gasskammeret. Simon fikk Auschwitz-nummer 87542 og levde til januar 1943.