Jødisk historie i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

({{bm}})
Linje 10: Linje 10:
Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.
Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.
   
   
Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (f. 1826)|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>
Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (1826–1910)|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>


[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>.  Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.
[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>.  Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.