Jørgen Bjelke

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. feb. 2015 kl. 21:54 av Dagstr (samtale | bidrag) (Ny side: [[Kategori:]]'''Jørgen Bjelke''', (født 2. juni 1621 på Elingård i Østfold, død 17. juni 1696 ved Kalundborg i Danmark), norsk offiser, lensherre og embetsmann. Han var en av de se...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

[[Kategori:]]Jørgen Bjelke, (født 2. juni 1621 på Elingård i Østfold, død 17. juni 1696 ved Kalundborg i Danmark), norsk offiser, lensherre og embetsmann. Han var en av de sentrale personer i oppbyggingen av den norske hæren på 1600-tallet, og deltok aktivt i flere kriger mot svenskene.

Bakgrunn

Bjelke var sønn av kansler Jens Bjelke (1580 – 1659) og Sophie Brockenhuus (1587 – 1656). Han vokste opp på Elingård herregård i Onsøy i Østfold, og fikk utdannelse blant annet ved universitetet i Leyden i Nederland og Orleans i Frankrike. Han gikk senere i fransk militærtjeneste. I 1644 deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland.

Militær karriere

Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland. Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han lensherre for Idd og Marker len, og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron. I 1654–57 var Jørgen Bjelke lensherre over Agder, og fungerte samtidig som kommandant på Christiansø ved Kristiansand. I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Fra 1657 ledet han krigføringen i Norge sammen med stattholderen Nils Trolle. I 1657 rykket han inn i Jämtland og fordrev de fåtallige svenske styrkene der. Etter at Trøndelag var tapt til Sverige etter freden i Roskilde i 1658, spilte Bjelke en sentral rolle ved planleggingen og gjennomføringen av felttoget som førte til gjenerobringen av Trøndelag. I 1657–58 var han sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment, samtidig som han satt som generalmajor og kommanderende general nordafjells. Han engasjerte seg også i forsvaret i Sør-Norge, særlig i Østfold der han hadde store eiendommer. Han deltok således selv i forsvaret av Halden under angrepet i 1659. Bjelke ble generalløytnant i 1658. Han hadde håpet å bli kommanderende general i Norge i 1660, men ble forbigått av Claus Ahlefeldt.

Senere år

Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet. Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643 - 1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år. Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i 1679. Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.

Kilder

Norsk biografisk leksikon (på nett)

Store norske leksikon (på nett)

O. Ovenstad: Militærbiografier, bd. 1, 1948

C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredriksstens historie indtil 1820 (1906)