Jørgen Fillipsen: Forskjell mellom sideversjoner

skriver forkortelser helt ut
(kategoriretting)
(skriver forkortelser helt ut)
Linje 5: Linje 5:
Da Fillipsen slutta som fut, flytta han til Christiania der han dreiv stort som trelasteksportør. I 1669 vart han utnemnt til viselagmann på Opplanda og nokre år seinare [[lagmann]] for same distrikt. Han var òg [[Leksikon:assistensråd|assistensråd]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]]. I 1670-åra var han rekna som ein av dei rikaste borgarane i Christiania.
Da Fillipsen slutta som fut, flytta han til Christiania der han dreiv stort som trelasteksportør. I 1669 vart han utnemnt til viselagmann på Opplanda og nokre år seinare [[lagmann]] for same distrikt. Han var òg [[Leksikon:assistensråd|assistensråd]] ved [[Leksikon:Overhoffretten|Overhoffretten]]. I 1670-åra var han rekna som ein av dei rikaste borgarane i Christiania.


Fillipsen var g. 1656 m. med Anne Bentsd., enkje etter [[Jacob Eggertsson Stockfleth]], tidlegare fut over [[Land]] og [[Valdres]]. Dei fekk ikkje barn, og i testamentet deira frå 1685 gav dei jordeigedom til ein verdi av 3000 riksdaler til «skolen og de fattige». Dette vart sett i eit legat og utbyttet vart delt mellom [[Christiania latinskole]] og [[Oslo hospital]], som altså på dette viset vart jordeigarar m.a. i Gudbrandsdalen fram til gardane vart selde til sjølveige i 1720-åra.
Fillipsen var gift 1656 med Anne Bentsd., enkje etter [[Jacob Eggertsson Stockfleth]], tidlegare fut over [[Land]] og [[Valdres]]. Dei fekk ikkje barn, og i testamentet deira frå 1685 gav dei jordeigedom til ein verdi av 3000 riksdaler til «skolen og de fattige». Dette vart sett i eit legat og utbyttet vart delt mellom [[Christiania latinskole]] og [[Oslo hospital]], som altså på dette viset vart jordeigarar m.a. i Gudbrandsdalen fram til gardane vart selde til sjølveige i 1720-åra.


==Litteratur==
==Litteratur==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer