lokalhistoriewiki.no

Jørgen Friis (d. 1680)

Jørgen Friis (født 1623, død 1680) var en dansk adelsmann som var lensherre på Vardøhus fra 1651 til 1661, hvor han var involvert i minst én trolldomsprosess. Senere ble han stiftamtmann i Aarhus og amtmann i Thisted.

Fødsel og død

Jørgen Friis antas å være født i 1623 på Kragerup Gods, Holbæk Amt. Faren, kansler Christen eller Christian Friis, eide godset, og sønnen antas å ha vokst opp der til han flyttet til Jesper Brochmanns hus i København for å studere.

Han døde 26. februar 1680, trolig på Thisted Bisgård, som lå like utenfor Thisted Købstad (nå i Thisted Landsogn), Thisted Amt. Ifølge kirkeboken for Thisted ble liket fraktet ut av prestegjeldet 22. mars samme år.

Lensherre på Vardøhus

Offisielt var Jørgen Friis lensherre på Vardøhus fra 1651 til 1661, mot en avgift til kongen på 200 riksdaler i året. Flere steder opplyses det at han kun var lensherre til 1656, men dette henger sammen med at han fikk kongens tillatelse til å ikke være til stede ved Vardøhus. Om hans etterfølger, Christoffer Orning (o. 1609-o. 1679) til Hovland og Holmegaard, finnes det kun sparsomme opplysninger. Han nevnes første gang som amtmann (det som tidligere var lensherre) på Vardøhus i 1661.

Jørgen Friis' forleningsbrev er datert 15. januar 1651[1], men allerede i et brev av 27. september 1653[2] fikk han første gang kong Frederik IIIs (denne gangen uspesifiserte) tillatelse til å forlate Vardøhus. Han "hadde reist av sted for å samle ved langs den russiske kyst"[3], kanskje i april 1654[4]. I et brev datert 21. juli 1655[5] fikk han kongens tillatelse til å reise til Danmark, og i et brev datert 14. april 1656[6] fikk han bli værende i Danmark enda lenger. Til slutt fikk han, i et brev datert 23. mai 1657[7], på grunn av "svaghed" kongens tillatelse til å oppholde seg "hernede", på betingelse av at han lot noen andre "betjene" slottet og lenet.

I 1657 ble Jørgen Friis utnevnt til rittmester (dvs. kaptein i rytteriet), og i 1660 var han "evakuationskommissarius". I 1661 var han med å undertegne Suverenitetsakten (Enevoldsregeringsakten) av 10. januar 1661.

Trolldomsprosess

Da Jørgen Friis kom til Vardøhus med familien på ettersommeren 1651, var trolldomsprosessene allerede i gang i Finnmark. Som disippel av Jesper Brochmann var Friis godt forberedt. Brochmann var kjent som "Danmark-Norges fremste demonolog"[8]. Og ”[b]asert på hans aktivitet under forhør av mistenkte personer synes det som om Friis ikke står tilbake for sin forgjenger [John Cunningham] som ivrig heksejeger … [han] hadde afgjørende betydning for kjedeprosessen i 1652-53”, som Liv Helene Willumsen[9] skriv. Imidlertid kan han ikke ha vært deltaker i rettssakene etter 1654-1655, da han hadde reist til Danmark[10].

I Friis' fravær var det lagmann Mandrup Pederssøn Schønnebøl (1603-1682) som til slutt avgjorde trolldomssakene i Finnmark[11]. Schønnebøl besøkte området bare hvert tredje år, men blir i flere sammenhenger hyllet som "[t]rollkvinnens advokat i nord"[12]. I perioden mellom lagmannens besøk var det fogdene som håndhevet trolldomslovene i Finnmark[13].

Familien Friis (av Haraldskær) og våpenskjoldet

 
Våpenskjoldet består av et skjold, som er blått øverst og rødt nederst, delt av et to-rads sjakkbrettmønster av svart og sølv. Som hjelmemblem ble en påfuglfjær båret mellom to vesselhorn – det ene delt med rødt og et sjakkbrettmønster, det andre delt med et sjakkbrettmønster og blått, hver besatt med tre påfuglfjær. Thiset: DAA 1886

Jørgen Friis var, sammen med sine brødre, det nest siste leddet i mannslinjen til den danske uradelsslekten Friis av Haraldskær. Sønnen Christian Friis (1652-1727) ble det siste leddet.

Attribusjonen "av Haraldskær" kommer av at godset Haraldskær vest for Vejle Købstad tilhørte Niels Friis (1475-1557). Ved Rundt 1600 var godset ikke lenger i familiens eie.

Når medlemmene av familien skrives "av Haraldskær", er det for å skille dem fra medlemmer av andre adelige familier med navnet Friis. Når de er skrevet, for eksempel, ”til Kragerup”, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende eide Kragerup, men kan være et uttrykk for at vedkommende var arving til Kragerup. Familien omtales også som "Skaktavl-Friiserne" på grunn av våpenskjoldet deres.

Sjakktavlevåpenet ble først funnet for en eldre Niels Friis (1301-1361), mens slektstreet vanligvis starter med den ovennevnte Niels Friis til Haraldskær.

Foreldre og farfar

Jørgen Friis var sønn av Christen Friis til Kragerup (1581-1639), som fra 1616 var kansler for kong Christian IV, og hans kone fra 1614, Barbara Wittrup (1591-1653).

Han var sønnesønn av Jørgen Friis (1550-1616), som i perioden 1601-1608 blant annet var stattholder i Norge. Denne skrev seg til Krastrup, Aalborg Amt.

Søsken

Barbara Wittrup og Christen Friis hadde, i tillegg til Jørgen Friis, også følgende barn som er kjent i historien:

  • Christian Friis (1617-1657): Til Lyngbygård i Skåne. Hans datter, Sophie Amalie Friis (1650-1696), hadde sønnen Christian Friis (1682-1731) i ekteskapet med Johan Rantzau (1650-1708). Ved morens fetter Christian Friis’ død i 1727 overtok han stamhuset Hevringholm og fikk ved kongelig patent av 3. mai 1728 tillatelse til å føre Skaktavl-Friisernes våpen sammen med sitt eget. Han ble deretter omtalt som Christian Rantzau-Friis. Han etterlot seg imidlertid heller ingen sønn.
  • Gregers Friis (1624-1654): Han var lensherre i Brunla (Brunlaug) fra 1652.
  • Hans Friis (1625-1697): Eide Clausholm, Tustrup og Hevringsholm på Djursland. Han var en kjent og til dels omstridt offiser, lensherre og amtmann .

Ekteskap

Jørgen Friis giftet seg 26. november 1648 med Helvig Sofie Sivertsdatter Urne (1630-1715).

Hun var datter av Sivert Urne (1603-1661) til Rønningesøgård på Fyn og Rårup på Sjælland og hans kone Hedvig Hansdatter Lindenov (1607-1646).

Helvig Sofie Urne ble født 15. april 1630 på Malmøhus slott og døde 30. april 1715 på Rønningesøgård. Da hun ble født, var faren lensherre på Malmøhus slott for ”den utvalgte prins Christian”, altså kong Christian IVs eldste sønn, Christian (1603-1647).

Etterkommere

Paret hadde 10 barn[14]:

  • Hans Friis (1648-1651): Født på Kragerup; gravlagt i Dronninglund kirke (Vendsyssel).
  • Sivert Friis (1648-ukjent): Født på Kragerup.
  • Frederik Friis (1649-ukjent): Født på Kragerup.
  • Barbara Helvig Friis (1650-1714): Født på Trudsholm; døde på Rønningesøgård.
  • Christian Friis (1652-1727): Fødestedet er ikke oppgitt mange steder, men muligens Friisholm[15]. Døde på Hevringholm. Han var offiser og den siste mannen i familien. I 1695 arvet han stamhuset Hevringholm, Randers Amt, etter sin farbror Hans Friis, og i 1711 Trudsholm på Djursland etter sin bror Gregers Friis.
  • Elizabeth Sophia Friis (1653-1702): Født på Vardøhus; døde på Rønningesøgård.
  • Sophia Cathrine Friis (1655-1657): Født på Lindholm; gravlagt i Roskilde domkirke.
  • Jørgen Friis (1656-ukjent).
  • Cathrine Friis (1658-1675): Født på Kragerup.
  • Gregers Friis (1659-1711): Født på Fyn; døde på Tustrup, som han arvet etter sin farbror Hans Friis.

Utdanning

Som barn ble Jørgen Friis undervist av flere av datidens lærde menn[16], først og fremst Jesper Brochmann (1585-1652), som fra 1610 var professor ved Københavns Universitet. Erik (Eriksen) Pontoppidan den eldre (1616-1678), som senere ble biskop i Trondheim, var også lærer for ham som student i Brochmanns hus. Det samme gjaldt Peder Villadsen (1610-1673), den senere biskopen i Viborg, som også bodde i Brochmanns hus.

I 1637 immatrikulerte Jørgen Friis seg ved Universitetet i Leiden (Leyden) i Nederland[17]. I 1639 ble han tatt opp på Sorø Akademi som "adelig discipel og akademist"[18], slik også flere medlemmer av familien hans ble[19]. I Sorø var hans præceptor (privatlærer) Jørgen From (1605-1651)[20], som senere ble professor ved Københavns Universitet.

Karriere som ung

I perioden 1642-1644 var Jørgen Friis hoffmann (hofjunker)[21]. I 1650 nevnes han i forbindelse med hyllingen av kong Fredrik III[22]. Dette må være en feil, da alle de første hyllestene til Fredrik III – etter at han hadde underskrevet håndfestningen – fant sted i 1648. Det kan imidlertid være snakk om en trykkfeil og referere til den danske arvehyllingen i København i 1660.

Stiftamtmann i Aarhus

Etter Vardøhus ser Jørgen Friis ikke ut til å ha hatt noe større embete i perioden 1661-1666, men fra 1666 til 1671 var han stiftamtmann i Aarhus. Tittelen hans var "stiftsbefalingsmann over Aarhus Stift samt amtmann over Havreballegård og Kalø amter (inspektionshavende)", og perioden var fra 23. mai 1666 til 30. april 1671[23]. Familien bodde familien i Aarhus-perioden på en av to gårder nord for borgporten, som i 1674 var registrert som eid av Jørgen Friis[24].

Med Suverenitetsakten av 1661 hadde kong Fredrik III sikret seg retten til alle utnevnelser, og Jørgen Friis tiltrådte sitt embete samme år. Senere fulgte Kongeloven av 1669.[25]

I 1662 ble lensherretittelen endret til amtmann (befalingsmann eller kommandør), og i 1671 innførte kong Christian V ”stiftamtmenn”, som fikk tilsyn med de øvrige amtmenn, samt kjøpsteder og rettsbetjenter.[26]

Amtmann i Thisted

Ved reformen var det opprinnelig hensikten å avvikle embetet som amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig. Da dette imidlertid ikke ble gjennomført, fikk kongen anledning til å overføre Jørgen Friis fra Aarhus til Thisted. Amtet ble da opprettet med amtshus (amtstue) i Thisted ved sammenslåing av Dueholm Len (Mors) samt Ørum og Vestervig Kloster Len (Nordthy og Sydthy)[27].

Så med reformen ble Jørgen Friis 26. mai 1671, med virkning fra 1. mai, utnevnt til amtmann over Dueholm, Ørum og Vestervig (først ved den neste amtsreformen i 1793 fikk det navnet Thisted Amt) med bolig og amtshus (amtstue, dvs. kontor) i Thisted. Han beholdt embetet til sin død.[28]

Død og begravelse

Jørgen Friis og Helvig Sophie Urne bodde som amtmannspar på Thisted Bisgård[29] – det tidligere bispegodset, som lå like nord for byen i det nåværende landsognet[30]. Her skal Jørgen Friis ha dødd 26. februar 1680[31]. Som nevnt ble hans (trolig balsamerte) lik fraktet ut av sognet 22. mars samme år. Fem dager senere utnevnte kong Christian V hans etterfølger som amtmann, Jørgen Skeel Due (1637-1701)[32], som kort tid etter flyttet inn på Bisgård[33]. I mellomtiden ser det ut til at Helvig Sophie Urne ordnet og overleverte sin avdøde manns offisielle papirer[34].

Det er mye som tyder på at Helvig Sophie Urne – med det balsamerte lik av mannen sin – flyttet til Fyn. Hennes bror, Knud Sivertsen Urne (1634-1705), eide Sanderumgård og Juulskov, og i 1684 kjøpte han Rønningesøgård. Helvig Sophie Urne arvet Rønningesøgård ved hans død 28. november 1705, og hun selv døde der 30. april 1715[35], etter å ha vært enke i 35 år. Rønningesøgård gikk nå i arv til sønnen Christian Friis[36].

Med Rønningesøgård fulgte også Rønninge kirke, som hennes bror hadde kjøpt i 1688. Det er relativt sannsynlig at både hun og mannen, samt deres to ugifte døtre, Barbara Helvig Friis og Elizabeth Sophia Friis, ble gravlagt i det nordre kapellet[37] ved kirken. Dette ble arrangert på slutten av 1600-tallet, spesielt for familiene Urne og Friis, og senere også for familiene Rasch og [de] Mylius[38]. Sistnevnte families kister ble i 1861 overført til et mausoleum i parken ved Rønningesøgård, mens de øvrige ble gravlagt på nytt på Rønninge kirkegård da kapellet ble innlemmet i kirkerommet[39].

Familiens økonomi

Mye tyder på at Jørgen Friis og hans familie, inkludert hans enke etter hans død, var økonomisk avhengige av lønnen eller pensjonen han mottok fra Kronen for sin tjeneste.

I 1645 arvet han godset Lindholm, Københavns Amt, etter sine foreldre. Mens han eide det, skrev han seg "til Lindholm"[40]. I 1664 solgte han imidlertid Lindholm. Datteren Sophia Cathrine Friis, som døde i en alder av to år, ble født på godset, men det nevnes ellers ikke i beskrivelser av familien.

I 1674 er Jørgen Friis, som nevnt, registrert som eier av to gårder nord for borgporten i Aarhus.

Da Jørgen Friis i 1671 ble degradert og overført fra embetet som stiftamtmann i Aarhus til embetet som amtmann i Thisted, fikk han en årlig erstatning på 200 rigsdaler i tillegg til amtmannens lønn[41].

Det rapporteres at Helvig Sophie Urne, i et brev datert 23. mars 1682, søkte kongen om å få ettergitt gjeld fra Thisted. Dette gjaldt skatterestanser på "et ringe stykke jord, beliggende ved Thisted Bisgård, kaldet Æ Toufft (toften, red.), formedelst stedet ikke må anses for nogen adelige friheder"[42].

I 1688 utstedte Kronen – det vil si kong Christian V – et skjøte til Helvig Sophie Urne på Norup kirke i Lunde Herred, Odense Amt, som hadde vært i Kronens eie siden reformasjonen i 1536. Dette kan ha vært en form for enkepensjon. Ved skjøte datert 11. juni 1698 solgte hun Norup kirke til Jørgen Rosenkrantz (1678-1754) på Roseneje (nå Hofmansgave), som ligger i samme prestegjeld[43].

Til slutt, som nevnt tidligere, arvet hun i 1705 Rønningesøgård og Rønninge kirke etter sin bror.

Referanser

  1. ↑ NRR X, p. 144ff: [1]
  2. ↑ NRR XI, p. 56: [2]
  3. ↑ Willumsen 2013, p. 308
  4. ↑ Blix Hagen 2015, p. 174, cf. p. 220
  5. ↑ NRR XI, p. 451: [3]
  6. ↑ NRR XI, p. 512: [4]
  7. ↑ NRR XII, p. 72: [5]
  8. ↑ Blix Hagen 2015, p. 168
  9. ↑ Willumsen 2013, 268, cf. pp. 298ff; Blix Hagen 2015, pp. 220ff
  10. ↑ Willumsen 2013, pp. 302f
  11. ↑ Blix Hagen 2015, pp. 214ff; Hasselberg & Dahl 1999, pp. 32f
  12. ↑ Blix Hagen 2015, pp. 211ff; Guillou 2002, pp. 20f
  13. ↑ Blix Hagen 2015, pp. 174ff, 211ff
  14. ↑ Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; DAA 1886, pp. 136f
  15. ↑ Skulle ifølge Bendtz 1820, p. 27, ligge på Sjælland
  16. ↑ Degn 1988, pp. 145,179
  17. ↑ Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Bricka 1881, p. 125 (ikke farfaren)
  18. ↑ Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)
  19. ↑ Glahn 1978, p. IX, p. 8 (nr. 60), p. 9 (nr. 64, 65, 66), p. 51 (nr. 325), p. 64 (nr. 415), p. 73 (nr. 470)
  20. ↑ Glahn 1978, p. 64, 260; Degn 1988, p. 146
  21. ↑ Lyngby 1925, p. 6; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414)
  22. ↑ Lyngby 1925, p. 6
  23. ↑ Lyngby 1925, s. 6; Hasselberg & Dahl 1999, p. 27
  24. ↑ Hoffmeyer 1906, pp. 299f
  25. ↑ Bjerre Jensen 1987, pp. 73ff
  26. ↑ Bjerre Jensen 1987, p. 76; Pedersen 1998, p. 410; Dombernowsky 1983; Pedersen & Tamm 1992; for Norges vedkommende se Dyrvik 1998, pp. 121ff
  27. ↑ Frandsen 1984 (bind I), pp. 94ff, 102ff, og (bind II), pp. 83ff
  28. ↑ Pedersen 1998, pp. 74f, 125; Rosenkrantz 1936, p. 60; Glahn 1978, p. 64 (nr. 414); Hasselberg & Dahl 1999, p. 27; Josephsen 1945
  29. ↑ Hald 1913
  30. ↑ Støvring-Nielsen 1958; Balle 1974; Pedersen 1998, p. 125
  31. ↑ Balle 1974
  32. ↑ Glahn 1978, p. 93 (nr. 610); Rosenkrantz 1936, p. 55; Pedersen 1998, pp. 125f
  33. ↑ Støvring-Nielsen 1958
  34. ↑ Støvring-Nielsen 1958; Pedersen 1998, p. 103
  35. ↑ Antagelig en skrivefeil, at Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776, opplyser 1718
  36. ↑ Norvin 1965; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3767
  37. ↑ Bendtz 1820, p. 71; Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, p. 3776; Norvin 1965 opplyste at Helvig Sophie Urne hadde kjøpt kirken i 1705-15, men her tillegges Nationalmuseets nyere utgivelse større vekt.
  38. ↑ Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3775f
  39. ↑ Burmeister & Wangsgaard Jürgensen 2016, pp. 3772ff, 3791ff
  40. ↑ Dette fremgår av de ovennevnte brevene fra kong Frederik III & Hoffmeyer 1906, p. 300
  41. ↑ Pedersen 1998, p. 75 (note 32)
  42. ↑ Støvring-Nielsen 1958
  43. ↑ Wad 1921, p. 373; Burmeister & Wangsgaard Jørgensen 2018, p. 4796

Kilder

  • Balle, Torsten (1974): ”Thisted i gamle dage”, i: Historisk Årbog for Thy og Mors og Vester Hanherred 1974, Thisted, på: arkivthy.dk eller på: Danskernes Historie Online
  • Bendz, Johan Christopher (1820): Efterretninger om Rønninge og Rolfsted sogne, egen udgivelse, trykt i Odense, på: Danskernes Historie Online
  • Berner Schilden Holsten, H. H. (1916): Danske Herregaardes Ejere, bind III: Hovedsæderne i Stamhusene og Fideikommisgodserne, Vilhelm Trydes Forlagsboghandel, København, på: Danskernes Historie Online
  • Berner Schilden Holsten, H. (1967): ”Clausholm”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 14: Djursland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Bjerre Jensen, Birgit (1987): Udnævnelsesretten i enevældens magtpolitiske system 1660-1730, Rigsarkivet, København, ISBN: 87-7497-103-4, på Danskernes Historie Online
  • Blix Hagen, Rune (2015a): ”Ingen udediske mennesker skal stå til troende: Lagmannsdømming i nordnorske trolldomssaker 1647-1680”, i: Heimen, Oslo, nr. 7, på: UiT Munin
  • Blix Hagen, Rune (2015b): Ved porten til helvete – Trolldomsforfølgelse i Finnmark, Cappellen Damm, Oslo, ISBN: 978-82-02-31446-0
  • Bloch, J. (1895): Stiftamtmænd og amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848, Rigsarkivet, København, på kb.dk eller på Danskernes Historie Online
  • Both, L. (Ludvig Frederik) (1882): Kongeriget Danmark – En historisk-topografisk beskrivelse, part 1, Jacob Erslevs Forlag, København, facsimilegenoptryk 2012 ved Nabu Press, New York, N.Y., ISBN: 978-1272567781
  • Bricka, C. F. (1881): ”Fortegnelse over Danske og Norske, som ere immatrikulerede ved Leydens Universitet i det første Aarhundrede af dets Bestaaen (1575-1674)”, i: Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1881, på tidsskrift.dk
  • Burmeister, David & Wangsgaard Jürgensen, Martin (2016): Danmarks kirker, hæfte 35: Nationalmuseet, København, ISBN: 978-87-408-3011-8; Rønninge Kirke online & Rønningesøgårds mausoleum online
  • Burmeister, David & Wangsgaard Jürgensen, Martin (2018): Danmarks kirker, hæfte 44: Odense Amt, Nationalmuseet, København, ISBN: 978-87-408-3112-2: Norup Kirke online
  • Dahlerup, Troels (1965): ”Variationer og mutationer – adelshistoriske problemer i heraldisk belysning”, i: Heraldisk Tidsskrift, bind 2, nr. 12, København, på: heraldik.org
  • Degn, Ole (1988): Christian 4.s kansler: Christen Friis til Kragerup (1581-1639) som menneske og politiker, Udgiverselskabet ved Landsarkivet for Nørrejylland, Viborg, ISBN: 87-89039-02-5, på: Danskernes Historie Online
  • Degn, Ole & Bøggild-Andersen, C. O. (2023): ”Christen Friis” (senest opdateret: 2023-04-23; læst: 2025-03-09), i: Dansk Biografisk Leksikon online
  • Dombernowsky, Lotte (1983): Lensbesidderen som amtmand, Administrationshistoriske studier nr. 8, Rigsarkivet, København, Gads Forlag
  • Dyrvik, Ståle (1998): Truede tvillingriker 1648-1720, Universitetsforlaget, Oslo, bind III i Danmark-Norge 1380-1814, ISBN: 82-00-12676-5
  • Egelund, Svend (1966): ”Krastrup”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 11: Himmerland og Ommersyssel, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Erslev, Kr. (1919): ”Friis”, i: Blangstrup, Chr. [red.]: Salmonsens Konservations Leksikon, anden udgave, bind IX, J. H. Schultz Forlagsboghandel, København, på runeberg.org
  • Frandsen, Karl-Erik [red.] (1984): Atlas over Danmarks administrative inddeling efter 1660, bind I: Atlasbind, og bind II: Tekstbind, Dansk Historisk Fællesforening, København, på: Danskernes Historie Online bind I & bind II
  • Friis, Hans (1678): ”Oberst Hans Friis til Clausholm hans Levnets Løb”, i: Danske Magazin, 1. række, 4. bind, 41. hæfte (pp. 131-154), København, 1750, på: Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie – Danske Selskab som blev stiftet i 1745, står for udgivelsen af tidsskriftet Danske Magazin (bruker ikke dyplenker)
  • Glahn, Torben (1978): Soraner-biografier 1584-1737, Soransk Samfund, Sorø, på: Danskernes Historie Online
  • Guillou, Jan (2002): Häxornas försvarere – Ett historiskt reportage, Pirat Förlaget, Stockholm, ISBN: 91-642-0037-X
  • Hald, P. L. (1913): ”Af Thisted Købstads historie”, i: Historisk Årbog for Thisted Amt 1913, Thisted, på: arkivthy.dk
  • Harbou, H. W. (1890): ”Efterslæt af stiftsrelationerne”, i: Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1890, på tidsskrift.dk
  • Hasselberg, Kåre & Dahl, Svein Thore (1999): Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700, egen udgivelse, Trondheim
  • Hiort-Lorenzen, H. R. & Thiset, A. (1886): Dansk Adels Aarbog, 3. årgang, Vilh. Trydes Boghandel, København (DAA 1886)
  • Hoffmeyer, J. (1906): Blade af Aarhus Bys Historie, andet halvbind, H. Hagerups Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Hofman, Tycho de (1777): Historiske efterretninger om velfortiente Danske Adelsmænd med deres stamme-tavler og portraiter, 1. del, A. H. Godiches Efterleverskes Forlag, København
  • Holstein, Poul (2023): ”Friis” (senest opdateret: 2023-12-04; læst: 2025-03-09), i: Den Store Danske Encyklopædi online
  • Ilsøe, Harald (1987): 555 danske selvbiografier og erindringer – En kronologisk fører med referater til trykte selvbiografier forfattet af personer født før 1790, C. A. Reitzels Forlag, København, ISBN: 87-7421-547-7, på: Danskernes Historie Online
  • Jakobsen, Ingvard (2002): Vesløsgård – En herregård på Hannæs: Ejere, fæstere og udstykning, udg. Lokalhistorisk For Sydhannæs og Lokalhistorisk Forening for Frøstrup og Omegn m.fl.
  • Jensen, Sigurd (1967): ”Tustrup”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 14: Djursland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Josephsen, J. M. (1945): ”Amtmænd i Thisted Amt”, i: Historisk Årbog for Thisted Amt 1945, Thisted, på: arkivthy.dk
  • Jørgensen, A. D. (1886): ”Oberst Hans Fris i slaget ved Nyborg”, i: Danske Magazin, 4. række, 6. bind, 4. hæfte (pp. 289-308), på: Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie – Danske Selskab som blev stiftet i 1745, står for udgivelsen af tidsskriftet Danske Magazin (bruker ikke dyplenker)
  • Kjellberg, Sven T. (1968): Slotte og Herregårde Øst for Øresund, bind 18 af Roussel, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, Hassings Forlag, København, 1968 (ej endnu digitaliseret)
  • Lebech, Mogens (1966): ”Dronninglund”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 10: Vendsyssel, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Lebech, Mogens (1967): ”Hevringholm”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 14: Djursland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Lexicon (1787) over adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdommene, 1. bind, udg. Det Kongelige Danske Genealogiske og Heraldiske Selskab, København
  • Lind Christensen, Christine (2000): ”Næsten fem biskopper af slægten Friis fra Haraldskjær”, i: Vejle Amts Årbog 2000, Forlaget Jelling, ISBN: 87-89986-11-3, på: Danskernes Historie Online
  • Lyngby, A. (1925): Stiftamtmændene i Aarhus – Biografiske oplysninger, Jacob Zeuners Forlag, Aarhus, på: Danskernes Historie Online
  • Nielsen, Yngvar & Thomle, E. A. (1887): Norske Rigs-Registranter, bind X: 1650-1653, udg. Det Norske Historiske Kildeskriftsfond, Christiania: på: (NRR X)
  • Norvin, William (1965): ”Rønningesøgård”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 7: Nordøstfyn, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Nygård, S. (1967): ”Haraldskær”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 15: Fra Aarhus til Kolding, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Olsen, Gunnar (1963a): ”Lindholm”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 2: Nordøstsjælland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Olsen, Gunnar (1963b): ”Ryegaard”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 2: Nordøstsjælland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Olsen, Gunnar (1964): ”Kragerup”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 3: Nordvestsjælland, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Pedersen, Karl Peder (1998): Enevældens amtmænd – Danske amtmænds rolle og funktion i enevældens forvaltning 1660-1848, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, København, ISBN: 87-574-0048-2. Der findes en online-udgave på: academia.edu, hvori det i den trykte udgave udeladte noteapparat følger efter litteraturlisten (sidste: Aagaard, Knud)
  • Pedersen, Karl Peder & Tamm, Ditlev (1992): ”De kongelige amtmænd og deres historie – et tilbageblik”, i: Martensen-Larsen, Florian & Pedersen, Karl Peder & Tamm, Ditlev: De kongelige amtmænd – en erindringsbog om amtmænd og amter før 1970, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, København, ISBN: 87-574-6640-8
  • Pontoppidan, Erich (1769): Den Danske Atlas, tomus V, 1. bind, på: chr4.dk
  • Rise Hansen, C. (1966): ”Trudsholm”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 11: Himmerland og Ommersyssel, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Rockstroh, K. C. (2023): ”Hans Friis” (senest opdateret: 2023-04-23; læst: 2025-03-09), i: Dansk Biografisk Leksikon online
  • Rosenkrantz, Palle (1936): Amtmandsbogen: Portrætter og biografier af stiftamtmænd og amtmænd i Danmark 1660-1935, Arthur Jensens Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Rørdam, Holger (1891): Samlinger og studier vedrørende danske forhold og personligheder – især i det 17. århundrede, 1. bind, Gad, København, på kb.dk
  • Seesten, H. B. (1965): ”Sanderumgaard”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 7: Nordøstfyn, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Sodborg, N. (1911): ”Vesløsgaard”, i: Historisk Årbog for Thisted Amt 1911, Thisted, på arkivthy.dk
  • Støvring-Nielsen, H. (1958): ”Amtsforvalter Jens Hansen”, i: Historisk Årbog for Thy og Vester Hanherred 1958, Thisted, på: arkivthy.dk
  • Støvring-Nielsen, H. (1959): ”Amtsforvalter Jens Hansen” (fortsat), i: Historisk Årbog for Thy og Vester Hanherred 1959, på: arkivthy.dk
  • Thiset, A. & Wittrup, P. L. (1904): Nyt dansk adelslexikon – Fortegnelse over dansk adel i fortid og nutid, udg. Foreningen til udgivelse af Danmarks Adels Årbog, Vilh. Trydes Boghandel, København
  • Tingbøger fra Thisted Købstad 1670-1711, på Danskernes Historie Online
  • Thomle, E. A. (1890): Norske Rigs-Registranter, bind XI: 1653-1656, udg. Det Norske Historiske Kildeskriftsfond, Christiania: på: (NRR XI)
  • Thomle, E. A. (1891): Norske Rigs-Registranter, bind XII: 1657-1660, udg. Det Norske Historiske Kildeskriftsfond, Christiania: på: (NRR XII)
  • Uldall, Kai (1965): ”Juulskov”, i: Roussell, Aage [red.]: Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, bind 7: Nordøstfyn, Hassings Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Wad, Gustav Ludvig [udg.] (1921): Fra Fyens fortid – Samlinger og studier, 3. bind, H. Hagerups Forlag, København, på: Danskernes Historie Online
  • Weidling, Tor (2000): Eneveldets menn i Norge – Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, udg. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 168
  • Weitemeyer, H. (1898): Trap Danmark, 3. udgave, bind 2, Gad, København, på Dansk Historie Online
  • Wiesener, A. M. (1911): ”Breve fra Rosendal Baronis arkiv”, i: Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1911, på: tidsskrift.dk
  • Willumsen, Liv Helene (2013): Dømt til ild og bål – Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark, Orkana Akademisk, Stamsund, ISBN: 978-82-8104-203-2
  • Wulff, D. H. (1890): ”Kongeligt brev på Thisted bispegård til præstegård”, i: Samlinger til jydsk historie og topografi, 2. række, bind 2, pp. 394f, på: arkivthy.dk
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jørgen_Friis_(d._1680)&oldid=2634691»