323 649
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen. | Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen. | ||
Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter | Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men fikk avslag fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København. | ||
Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. | Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. | ||