Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen. | Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen. | ||
Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref> | Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da [[Else Hansdatter Montagne|Else Hansdatter Montagnes]] skip «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref> | ||
Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. | Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. | ||
Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100 000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696. | {{Thumb|Sedler fra 1695 001.jpg|Jørgen Thormøhlen utstedte i 1695 de første norske pengesedlene. DIsse eksemplarene befinner seg i Statsarkivet i Bergen.|Chris Nyborg|2022}} | ||
Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og [[Brandenburg]] til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100 000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696. | |||
[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata). | [[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata). | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år. | Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år. | ||
==Referanse== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Slavehandel]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1708]] | [[Kategori:Dødsfall i 1708]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||