Jørleif Uthaug
Jørleif Uthaug (født 3. august 1911 i Brækstad i Ørland, død 25. august 1990 i Oslo) var billedkunstner med et bredt og variert virke innen en rekke teknikker og sjangere, særlig kjent for sine relieffer og materialbilder fra 1950- og 1960-tallet, sveisede jernskulpturer fra 1960-tallet og for sine store nonfigurative stålskulpturer fra 1970-tallet.
Familie
Jørleif Uthaug var sønn av meierist og handelsmann Daniel Meier Uthaug (1886–1977) og Anne Johanne Grande (1890–1962). Han var først gift med Ingeborg Aaberg, ekteskapet oppløst i 1950, deretter med frilansjournalist og saksbehandler Guri Eve Christopherson (1923–2010). Han var Han var far til blant andre forfatter, oversetter og litteraturkritiker Geir Uthaug (f. 1950).
Liv og virke
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Jørleif Uthaug ble født på Ørlandet, hvor familien bodde fram til 1915, da de flyttet til Trondheim, hvor faren etablerte seg som handelsmann. Familien bodde fram til 1925 i en leilighet i smuget Credotveita 2. Uthaug var visergutt i farens forretning etter folkeskolen, og var en tid også sjømann.
Som ung voksen lærte Uthaug tegning ved Trondhjem tekniske fagskole i 1932 og ved professor Harald K. Stabells tegneskole 1934–1935, dessuten design ved Trondhjem tekniske mellomskole i 1936 og maleri hos Roar Matheson Bye.
I 1936 flyttet Uthaug til Oslo, hvor han livet ut bodde og arbeidet, med unntak av enkelte kortere utenlandsopphold. I Oslo startet Uthaug med å arbeide med reklametegning, vindusutstillinger og varemesser. Han ønsket imidlertid å bli maler, og studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Det “illegale” kunstakademi under Per Krohg og Axel Revold 1941–1943, deretter ved Statens kunstakademi under Jean Heiberg 1945–1947. Uthaug debuterte som maler i 1948 i Trondhjems kunstforening og stilte i 1949 ut i Galleri Per i Oslo.
Utover i 1950-årene fikk Uthaug en rekke utsmykningsoppdrag, blant disse var et veggmaleri til Redernes hus i Oslo (1950), glassmosaikken ”Dagen og natt” ved Hotell Stefan i Oslo (1952), det figurative maleriet ”Ungdom og fugler” ved Ris skole i Oslo (1953), veggmaleri på Kon-Tiki Museet (1957, varig overdekket i forbindelse med oppussing av museet 2012/2013) og moasaikkrelieffet ”To mennesker” ved Noresund skole og samfunnshus (1959). Uthaug gikk etter hvert over til metallskulpturer. Han tok kurs i metallurgi og sveising ved Statens teknologiske institutt 1960–1961 og i metallteknikk ved Norges sveiseskole i 1972. Blant hans hovedverk kan regnes den store relieffmontasjen Mennesker på en strand (1960/1961), kjent som Tromsøveggen, som nå henger i Troms' fylkestingssal, og stålskulpturene Ekspansjon (1977) ved Mandal rådhus, og Amfitrite, bølgen og havfuglene (1985) ved Strandpromenaden i Porsgrunn.
Av andre større verker av Uthaug kan nevnes Justitia, en seks meter høy gavlfigur i hamret kobber, Drammen tinghus (1963), Skulptural Front, en sju meter høy frittstående uteskulptur i corteen-stål utenfor Godlia skole i Oslo (1970), og Hellebard (1983), stålskulptur ved daværende Sogn videregående skole i Oslo. Han utførte også utsmykninger i skip, blant annet på ”Vistafjord” fra Amerikalinjen (1974).
Uthaug ble tildelt Gullblyanten for tegning og design i 1963 og vant en rekke konkurranser, som Oslo kommunes konkurranse om skoleutsmykninger i 1969. Etter hans død, i 1993, kjøpte British Museum i London inn fem litografier av Uthaug, blant annet Fiskerflåten (1951).
Ettermæle
I en nekrolog over Uthaug i Aftenposten 29. august 1990 skrev Carl Fredrik Engelstad blant annet:
| Med Jørleif Uthaug er en av de mest vitale og særpregede personligheter i efterkrigstidens norske kunstnerliv gått bort. …Han begynte som maler, og fortsatte også å male og tegne, men sin vesentligste innsats kom han til å gjøre innenfor skulpturen. Han ble raskt fascinert av de formgivende muligheter i materialer som stål, glass, messing, kobber, aluminium, og ryddet seg en sentral plass innen den moderne abstrakte skulptur, selv om de figurative elementer fortsatt fikk virke levende inn i hans kunst. Med sin sans for det monumentale ble han trukket til de store dekorative arbeider. | ||
Jørleif Uthaug er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Billedkunstneren er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 29. august 1990: nekrolog over Jørleif Uthaug av Carl Fredrik Engelstad.
- Svein Aamold om Jørleif Uthaug i Norsk biografisk leksikon
- Geir Uthaug: På vei mot form. Jørleif Uthaug – et portrett. Koloritt 2011.