Jørund Telnes: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0053 1.jpg|Jørund Telnes fra Seljord til venstre, [[John Lie]] fra Fyresdal til høyre. Begge utdannet fra Kviteseid seminar og forfattere. |Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}'''[[Jørund Telnes]]''' (født 10. januar [[1845]] i [[Seljord]], død [[1892]]) var forfatter. Sønn av Nils Sigurdsson Forberg (1815-74) og Ingebjørg Jørgensdotter Telnes (1825-1916). Bror av [[Sigurd Nes]].

Telnes var en populær dikter og lokalpolitiker i Seljord. Han var ferdig med [[Kviteseid Seminar]] som 18-åring og arbeidet som lærer i hjembygda noen år før han tok mer utdanning bl.a. ved folkehøgskolen til [[Christopher Bruun]] i Gudbrandsdalen. Både Bruun og [[Kristoffer Janson]] som var lærere ved skolen, fikk stor betydning for diktningen til Jørund Telnes. På slutten av 1800-tallet var han kjent over hele landet.  

Telnes var av bondeslekt og var en klar ''bondevenn''. Han hadde et sterkt samfunnsengasjement og markerte seg sterkt overfor [[Viggo Ullmann]] og hans måte å drive skole på.  

Da Telnes kom tilbake fra Gudbrandsdalen, var futen ordfører i Seljord. Hans opposisjon overfor embetsmenn viste seg snart. Telnes var uenig med futen i mange saker, og ble snart ordfører selv. Han var ordfører i tre perioder 1878-83 og 1886-88. Han var en av de første ordførerne som skrev møtebok på landsmål.

Jørund Telnes skrev dikt fra han var ung og debuterte i 1877 med boka Sterke-Nils; en vise-syklus om kjempekaren [[Sterke-Nils]].

Han skrev folkelivsskildringer og dikt og gikk etter hvert over til å skrive på normalisert landsmål. Den best kjente boka hans er Guro Heddelid, en fortelling fra 1300-tallet. Boka er basert på sagnstoff fra Grunningsdalen. <onlyinclude>