Jørund Telnes gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Jørund Telnes gate]]''' på [[Falkum]] i [[Skien kommune]] går nordover i en bue fra [[Arne Garborgs gate (Skien)|Arne Garborgs gate]], og tilbake til samme gate 250 m lenger nord. | '''[[Jørund Telnes gate]]''' på [[Falkum]] i [[Skien kommune]] går nordover i en bue fra [[Arne Garborgs gate (Skien)|Arne Garborgs gate]], og tilbake til samme gate 250 m lenger nord. | ||
Gata er 313 m lang og er oppkalt forfatter og dikter [[Jørund Telnes ( | Gata er 313 m lang og er oppkalt forfatter og dikter [[Jørund Telnes (1845–1892)|Jørund Telnes]] (1845–1892). | ||
Jørund Telnesvar en populær dikter og lokalpolitiker i hjemmeområdet. Han var av bondeslekt og en klar bondevenn med et sterkt samfunnsengasjement. Han skrev folkelivsskildringer og dikt og gikk etter hvert over til å skrive på normalisert landsmål. Den best kjente boka hans er ''Guro Heddelid, ein forteljing frå 1300-talet''. Boka er basert på sagn fra [[Grunningsdalen]]. Telnes var ordfører i Seljord i tre perioder, og var en av de første ordførerne som skrev møtebok på landsmål. | Jørund Telnesvar en populær dikter og lokalpolitiker i hjemmeområdet. Han var av bondeslekt og en klar bondevenn med et sterkt samfunnsengasjement. Han skrev folkelivsskildringer og dikt og gikk etter hvert over til å skrive på normalisert landsmål. Den best kjente boka hans er ''Guro Heddelid, ein forteljing frå 1300-talet''. Boka er basert på sagn fra [[Grunningsdalen]]. Telnes var ordfører i Seljord i tre perioder, og var en av de første ordførerne som skrev møtebok på landsmål. |
Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 10:33
Jørund Telnes gate på Falkum i Skien kommune går nordover i en bue fra Arne Garborgs gate, og tilbake til samme gate 250 m lenger nord.
Gata er 313 m lang og er oppkalt forfatter og dikter Jørund Telnes (1845–1892).
Jørund Telnesvar en populær dikter og lokalpolitiker i hjemmeområdet. Han var av bondeslekt og en klar bondevenn med et sterkt samfunnsengasjement. Han skrev folkelivsskildringer og dikt og gikk etter hvert over til å skrive på normalisert landsmål. Den best kjente boka hans er Guro Heddelid, ein forteljing frå 1300-talet. Boka er basert på sagn fra Grunningsdalen. Telnes var ordfører i Seljord i tre perioder, og var en av de første ordførerne som skrev møtebok på landsmål.
Kilder
- Kartverket: Norgeskart
- Gimsøy rotaryklubb: Alle Skiens gater, Forlaget Grenland, 1998. Mal:Bokhylla.