Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (korr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
|Båtbygger            =Christiansands Mek. Værksted
|Båtbygger            =Christiansands Mek. Værksted
|Framdriftsmidler    =Motor
|Framdriftsmidler    =Motor
|Motortype            =[[Wichmann]] 4 cl 240 Hk
|Motortype            =[[Wichmann]] 300hk type 4L
|Kommune              =
|Kommune              =
|Lagstilhørighet      = Andelslaget MS Jøsenfjord
|Lagstilhørighet      = Andelslaget MS Jøsenfjord
Linje 22: Linje 22:
Lokalrutebåten '''[[Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886)|«Jøsenfjord»]]''' ble bygget i 1886 ved [[Christiansands Mek. Værksted]]. Den fikk navnet «Lindesnæs» og gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Farsund]] fram til 1929.  Fartøyet var svært sjødyktig og skal ha rundet [[Lindesnes]] mer enn 5000 ganger.
Lokalrutebåten '''[[Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886)|«Jøsenfjord»]]''' ble bygget i 1886 ved [[Christiansands Mek. Værksted]]. Den fikk navnet «Lindesnæs» og gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Farsund]] fram til 1929.  Fartøyet var svært sjødyktig og skal ha rundet [[Lindesnes]] mer enn 5000 ganger.


I 1930 kjøpte [[Rutelaget Jøsenfjord]] fartøyet som fikk samme navn, «Jøsenfjord», og den ble satt i trafikk på [[Ryfylkefjordene]].  Kort tid etter ble «Jøsenfjord» ombygget, og dampmotoren ble erstattet med en fire sylinders [[Wichmann Motorfabrikk|Wichmann]] dieselmotor med 240 hk. Med sine 11 knop var «Jøsenfjord» den raskeste lokalbåten i [[Ryfylke]] før krigen.
I 1930 kjøpte [[Rutelaget Jøsenfjord]] fartøyet som fikk samme navn, «Jøsenfjord», og den ble satt i trafikk på [[Ryfylkefjordene]].  I mai 1934 ble «Jøsenfjord» ombygget, og dampmotoren ble erstattet med en fire sylinderet [[Wichmann Motorfabrikk|Wichmann]] Glødehodemotor med 300-440 hk. Med sine 11 knop var «Jøsenfjord» den raskeste lokalbåten i [[Ryfylke]] før krigen.


Fartøyet har siden hatt mindre ombyg­ninger i 1956 og 1959; og i 1962 ble det forlenget med bil­dekk og fikk også større passasjerkapasitet.  Skipet gikk i rutetrafikk mellom [[Stavanger]] og Ryfylke fram til 1978.  Deretter ble fartøyet solgt til [[Tyskland]] der det har hatt flere eiere.
Fartøyet har siden hatt mindre ombyg­ninger i 1956 og 1959; og i 1962 ble det forlenget med bil­dekk og fikk også større passasjerkapasitet.  Skipet gikk i rutetrafikk mellom [[Stavanger]] og Ryfylke fram til 1978.  Deretter ble fartøyet solgt til [[Tyskland]] der det har hatt flere eiere.