Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 143
redigeringer
m
Altmarksaken
mIngen redigeringsforklaring |
m (Altmarksaken) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Jøssingveien Bærum 2014.jpg|Motiv fra Jøssingveien i Bærum kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] ( | {{thumb høyre| Jøssingveien Bærum 2014.jpg|Motiv fra Jøssingveien i Bærum kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]]''' i [[Bærum kommune]] er en blindvei fra [[Østernvannveien (Bærum)|Østernvannveien]] vestover til [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]]. Herfra går veien sørover i boligfeltet for ansatte ved fengselet. Fengselet var under den annen verdenskrig [[Grini fangeleir]]. | '''[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]]''' i [[Bærum kommune]] er en blindvei fra [[Østernvannveien (Bærum)|Østernvannveien]] vestover til [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]]. Herfra går veien sørover i boligfeltet for ansatte ved fengselet. Fengselet var under den annen verdenskrig [[Grini fangeleir]]. | ||
Veinavnet har opphav i [[Jøssingfjorden]] mellom Flekkefjord og Egersund, der det tyske hjelpefartøyet «Altmark» ble bordet av britiske marienejegere 16. februar 1940. Nazistene forsøkte våren 1940 å bruke ordet jøssing som skjellsord på norske motstandsmenn og -kvinner, men det ble snart brukt av motstandsbevegelsen som en positiv betegnelse. | Veinavnet har opphav i [[Jøssingfjorden]] mellom Flekkefjord og Egersund, der det tyske hjelpefartøyet «Altmark» ble bordet av britiske marienejegere 16. februar 1940 ([[Altmarksaken]]). Nazistene forsøkte våren 1940 å bruke ordet jøssing som skjellsord på norske motstandsmenn og -kvinner, men det ble snart brukt av motstandsbevegelsen som en positiv betegnelse. | ||
Veien fikk i 1955 navnet ''Nordbyhagen'' (etter Nordby gård), men det ble endret til Jøssingveien i 1969. | Veien fikk i 1955 navnet ''Nordbyhagen'' (etter Nordby gård), men det ble endret til Jøssingveien i 1969. | ||