Skribenter
94 707
redigeringer
→Historie
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | ||
I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | ||