Skribenter
94 707
redigeringer
Jacob Aaland: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Familie, oppvekst og utdanning
(lenking til nbl) |
|||
| (29 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Jacob Aaland''' (fødd i [[Innvik]] i [[Stryn kommune]] [[27. april 1865]], død på [[Sandane]] i [[Gloppen]] [[18. oktober 1950]]) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå [[Nordfjord]] er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Jacob Aaland ungdomsbilde.jpg|Ungdomsbilete av Jacob Aaland. Fotograf ukjent.}}'''[[Jacob Aaland]]''' (fødd i [[Innvik]] i [[Stryn kommune]] [[27. april]] [[1865]], død på [[Sandane]] i [[Gloppen]] [[18. oktober]] [[1950]]) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå [[Nordfjord]] under samletittelen ''[[Nordfjord frå gamle dagar til no]]'' er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren. </onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
{{thumb|Jacob Aaland - Sagebakken.jpg|Jacob Aalands barndomsheim, Sagebakken. Fotograf ukjent.}} | |||
Han var fødd og oppvaksen i [[Randabygda]] i Innvik (nå i Stryn kommune), som den nest yngste i syskenflokken på fem. | Han var fødd og oppvaksen i [[Randabygda]] i Innvik (nå i Stryn kommune), som den nest yngste i syskenflokken på fem. Foreldra var Anders Person Hamar (1826-1890) og Brita Jensdotter Åland (1827-1866). Dei dreiv husmannsplassen Sagebakken under Åland, som altså var Jakobs barndomsheim. Familien dreiv elles eit utprega mangesysleri. Faren var smed og bygningssnikkar. Dei dreiv sag og stampe i Hoplandselva, og dei fiska i fjorden. Som smågut var Jacob i teneste på gardane som gjetargut. | ||
Etter folkeskulen gjekk Aaland eit år på [[amtsskulen]] i Gloppen 1881-1882. Der hadde han den kjende norskdomsmannen [[Elias Melvær]] som lærar. Så tok han eksamen på [[Stord lærarskule]] i [[1884]]. | Etter folkeskulen gjekk Aaland eit år på [[amtsskulen]] i Gloppen 1881-1882. Der hadde han den kjende norskdomsmannen [[Elias Melvær]] som lærar. Så tok han eksamen på [[Stord lærarskule]] i [[1884]]. | ||
I dei fyrste åra etter lærarskulen tok Aaland etterutdanning i form av sommarkurs ved [[Vonheim folkehøgskule]] i [[Gausdal]] og ved [[ | I dei fyrste åra etter lærarskulen tok Aaland etterutdanning i form av sommarkurs ved [[Vonheim folkehøgskule]] i [[Gausdal]] og ved [[Viggo Ullmann]]s [[Seljord folkehøgskule|folkehøgskule i Seljord]]. I 1888-1890 gjekk han ved [[Statens gymnastikkskole|Den gymnastiske Centralskole]] i [[Kristiania]]. I dei to åra nytta han flittig høvet til å granske historiske kjelder i [[Riksarkivet]]. Det fekk han på nytt høve til da han i 1903 gjekk på teiknekurs ved [[Den kongelige tegne- og kunsthåndverksskole]] i hovudstaden. | ||
Jacob Aaland var frå 1896 gift med Anna Kristine Andersen (1867-1958) frå [[Horten]], dotter til politibetjent Ingebrigt Andersen og Oline Persdotter. Dei fekk borna Borgny (1897-1937), Oddrun (1899-?), Ingerid (1901-?), Asmund (1903-88) og Rannveig (1908-?). | |||
== Yrkeskarriere == | == Yrkeskarriere == | ||
{{thumb|Jacob Aaland - eldre.jpg|Jacob Aaland som aldrande mann. Fotograf ukjent.}} | |||
Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i [[Sigdal]] 1884-1886, så i [[Brevik]] 1887-1890, [[Kragerø]] 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i [[Bergen]] ved Fortunen og seinare Lungegården skule. | <onlyinclude>Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i [[Sigdal]] 1884-1886, så i [[Brevik]] 1887-1890, [[Kragerø]] 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i [[Bergen]] ved Fortunen og seinare Lungegården skule. </onlyinclude> | ||
I samband med opphaldet i Kristiania i 1903 arbeidde han i to månader i eit vikariat som assistent i Riksarkivet. | I samband med opphaldet i Kristiania i 1903 arbeidde han i to månader i eit vikariat som assistent i Riksarkivet. | ||
I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på [[Nordfjordeid]], og var da redaktør i [[Fjordenes Blad]]. | <onlyinclude>I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på [[Nordfjordeid]], og var da redaktør i [[Fjordenes Blad]]. </onlyinclude> | ||
== Samfunnsengasjement == | == Samfunnsengasjement == | ||
<onlyinclude>Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for [[Bergen lærersamfund]].</onlyinclude> | |||
Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. | |||
Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for [[Bergen lærersamfund]]. | |||
Han ivra for [[den frilynde ungdomsrørsla]]. Han var med og skipa ungdomslag i Randabygda i 1884 og det regionale [[Firda ungdomslag]] i [[1896]]. Derimot kan ikkje Aaland seiast å ha vore målmann. Sjølv skreiv han helst det riksmålet han hadde lært i skulen. Men han gjekk med på at Nordfjord-bøkene skulle skrivast på landsmålet, farga av dialekten i regionen, slik han gjer greie for det i føreordet til bygdeboka for [[Eid]]-[[Hornindal]] i 1909: | Han ivra for [[den frilynde ungdomsrørsla]]. Han var med og skipa ungdomslag i Randabygda i 1884 og det regionale [[Firda ungdomslag]] i [[1896]]. Derimot kan ikkje Aaland seiast å ha vore målmann. Sjølv skreiv han helst det riksmålet han hadde lært i skulen. Men han gjekk med på at Nordfjord-bøkene skulle skrivast på landsmålet, farga av dialekten i regionen, slik han gjer greie for det i føreordet til bygdeboka for [[Eid]]-[[Hornindal]] i 1909: | ||
{{sitat|Firda maallag og mange av ungdoms- og maallagi kringum i bygderne i Nordfjord kravde sterkt at verket skulde verta skrive paa maalet […] Eg fann aa maatte bøygja meg fyre kravet; men det hev baade seinka og meinka arbeidet, daa eg sjølv ikkje hadde den dugleik aa skriva maalet, som var naudturvande.}} | |||
== Bygdebøkene og lokalhistorisk organisasjonsverksemd == | == Bygdebøkene og lokalhistorisk organisasjonsverksemd == | ||
Sitt fremste samfunnsvirke såg nok Aaland i sitt lokalhistoriske engasjement. Han såg granskinga si i eit tidstypisk kulturvern- og norskdomsperspektiv. I føreordet til det fyrste bygdebokbandet han gav ut, for Eid og Hornindalen i 1909, uttrykte han det slik: | Sitt fremste samfunnsvirke såg nok Aaland i sitt lokalhistoriske engasjement. Han såg granskinga si i eit tidstypisk kulturvern- og norskdomsperspektiv. I føreordet til det fyrste bygdebokbandet han gav ut, for Eid og Hornindalen i 1909, uttrykte han det slik: | ||
{{sitat|Segner og sogeminne, som knyter seg til ætter, gardar og grender, døyr meir og meir burt, og det er laakt; for desse sogeminne og segner, som knyter seg til heimen og fedraætti, nører elsken til heimebygdi best, og i den elsken hev kjærleiken til fedralandet dei djupaste røterne sine.}} | |||
Allereie i ungdomen hadde han byrja å studere gamle gardsdokument i heimbygda. Han nemner sjølv at han kom eit steg vidare i arkivgranskingane av di [[Andreas Feragen]]s ''Øvelsesbog i Læsning af Haandskrifter'' vart nytta i folkeskulen i Kragerø medan han arbeidde der. | Allereie i ungdomen hadde han byrja å studere gamle gardsdokument i heimbygda. Han nemner sjølv at han kom eit steg vidare i arkivgranskingane av di [[Andreas Feragen]]s ''Øvelsesbog i Læsning af Haandskrifter'' vart nytta i folkeskulen i Kragerø medan han arbeidde der. | ||
| Linje 48: | Linje 40: | ||
Både disposisjonen i einskildbanda og den overordna planen for heile verket fell godt saman med den planen som [[Lorens Berg]] arbeidde etter for [[Vestfold]], ein plan som var utarbeidd av [[Komiteen av 13/11 1906]]. Aaland og Berg dreiv til dels samtidig granskingar i Riksarkivet dei fyrste åra av 1900-talet, og dei hadde nær kontakt med [[Yngvar Nielsen]] og [[Oscar Albert Johnsen]]. Dei to var dei mest sentrale universitetshistorikarane som engasjerte seg i lokalhistorie i denne startfasen for den norske bygdeboksjangeren. | Både disposisjonen i einskildbanda og den overordna planen for heile verket fell godt saman med den planen som [[Lorens Berg]] arbeidde etter for [[Vestfold]], ein plan som var utarbeidd av [[Komiteen av 13/11 1906]]. Aaland og Berg dreiv til dels samtidig granskingar i Riksarkivet dei fyrste åra av 1900-talet, og dei hadde nær kontakt med [[Yngvar Nielsen]] og [[Oscar Albert Johnsen]]. Dei to var dei mest sentrale universitetshistorikarane som engasjerte seg i lokalhistorie i denne startfasen for den norske bygdeboksjangeren. | ||
== Bibliografi (hovudverka) == | == Bibliografi (hovudverka) == | ||
{{thumb høyre|Grav Aaland.jpg|Jacob Aalands familiegravstad, [[Fredly kyrkjegard]] i Gloppen.|Einar Rygg}} | |||
*«Nordfjords lensherrer og fogder», i ''Bergens Historiske Forenings Skrifter'' 4:4, Bergen 1898. | * «Nordfjords lensherrer og fogder», i ''Bergens Historiske Forenings Skrifter'' 4:4, Bergen 1898. | ||
* «Frå fylkesthingene i Nordsfjord i det 17de aarhundrede», i ''Bergens Historiske Forenings Skrifter'' 10.9, Bergen 1904. | * «Frå fylkesthingene i Nordsfjord i det 17de aarhundrede», i ''Bergens Historiske Forenings Skrifter'' 10.9, Bergen 1904. | ||
*''Nordfjord fraa gamle dagar til no''. | * ''Nordfjord fraa gamle dagar til no''. | ||
: ''Eid-Hornindal'', Bergen 1909. | : ''Eid-Hornindal'', Bergen 1909. | ||
: [[Gloppen-Breimn]], Bergen 1916. | : [[Gloppen-Breimn]], Bergen 1916. | ||
: [[Innvik-Stryn]], Sandane 1932. | : [[Innvik-Stryn]], Sandane 1932. | ||
: ''Davik, Sandane'' 1939. | : ''Davik, Sandane'' 1939. | ||
: [[Selje, Nord- og Sørvågsøy]], Sandane 1943 | : [[Selje, Nord- og Sørvågsøy]], Sandane 1943. | ||
*«Levninger av gammel kultur i Nordfjord», i ''Norsk folkekultur'', 1915 og 1916. | * «Levninger av gammel kultur i Nordfjord», i ''Norsk folkekultur'', 1915 og 1916. | ||
*''Gloppens sparebank i 50 år (1882-1932)'', Sandane 1932 | * ''Gloppens sparebank i 50 år (1882-1932)'', Sandane 1932. | ||
*''Nordfjords | * ''Nordfjords stortingsrepresentation frå 1814 til nu'', Nordfjordeid 1925, | ||
*''Fitjar. Bygdeskipnad og bygdesoga'', bd. 1-2, Sandane 1932. | * ''Fitjar. Bygdeskipnad og bygdesoga'', bd. 1-2, Sandane 1932. | ||
*''Gloppen-Breimn kommunesoga 1838-1937'', Sandane 1938. | * ''Gloppen-Breimn kommunesoga 1838-1937'', Sandane 1938. | ||
(Sjå elles fullstendig biografi hjå | (Sjå elles fullstendig biografi hjå Reidar Djupedal: «Skrifter av Jacob Aaland», i ''Årbok for Nordfjord'', 1965.) | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Aaland/utdypning Alsvik, Ola: om Aaland i Norsk biografisk leksikon] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Aaland/utdypning Alsvik, Ola: om Aaland i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Djupedal, Reidar: «Jacob Aaland og bygdesogeverket hans om Nordfjord», i ''Årbok for Nordfjord,'' Sandane 1965. | *Djupedal, Reidar: «Jacob Aaland og bygdesogeverket hans om Nordfjord», i ''Årbok for Nordfjord,'' Sandane 1965. | ||
*Djupedal, Reidar: «Jacob Aaland og bygdesoga på hundreårsdagen for hans fødsel», i ''Heimen'' 1/1966. | *Djupedal, Reidar: «Jacob Aaland og bygdesoga på hundreårsdagen for hans fødsel», i ''[[Heimen]]'' 1/1966. | ||
*{{folketelling|pf01037335047868|Jacob Aaland|1900|Bergen kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01036708015209|Jacob Aaland|1910|Bergen kjøpstad}}. | |||
*[[Johnsen, Oscar Albert]]: om Aaland i ''Norsk biografisk leksikon'', 1923. | |||
*Johnsen, Oscar Albert: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920. | |||
* Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008052104006}} | |||
*Skrede, P.M. «Jacob Aaland», i ''Årbok for Nordfjord'', Sandane 1965. | *Skrede, P.M. «Jacob Aaland», i ''Årbok for Nordfjord'', Sandane 1965. | ||
*Tvinnereim, Jon: «Bygdesogepioneren Jacob Aaland», i ''Sogeskrift for Eid'' 1999. | *Tvinnereim, Jon: «Bygdesogepioneren Jacob Aaland», i ''Sogeskrift for Eid'' 1999. | ||
{{DEFAULTSORT: | ==Eksterne lenker== | ||
[[Kategori:Personer | |||
[[Kategori:Lokalhistorikere | * {{hbr1-1|pf01037335047868|Jacob Aaland}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Åland, Jacob}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Stryn kommune]] | |||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
[[Kategori:Bygdebokforfattere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | |||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1865]] | [[Kategori:Fødsler i 1865]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1950]] | [[Kategori:Dødsfall i 1950]] | ||
{{nn}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||