Jacob Brager: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (redigering)
(lenker til 1865-tellinga og kjeldearkiv-artikkel)
Linje 1: Linje 1:
'''Jacob Brager''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]]. Han hadde seinere egen sakførerpraksis. Brager var gift med Anna Askheim (Askjum) fra [[Nordlia]] i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Paret fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte flytte fra Askjum til Kristiania.
'''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]]. Han hadde seinere egen sakførerpraksis.  
 
Brager var gift med Anna Askheim (Askjum) fra [[Nordlia]] i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. I deres tid på garden ble det alltid brukt [[Husbondskar|husbondskar]] til å lede det praktiske arbeidet. Ekteparet Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte flytte fra Askjum til Kristiania.


Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed».
Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed».


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'' (utrykt manuskript), Breilid, 1941.
*[[Kjeldearkiv:Askjums_historie_(Ludvik_Olsen_Breilid)#Brager|Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'', Breilid 1941]].
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'' (artikkel, 2007)]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f60528&gardpostnr=656&merk=656#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'', 2007.]
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 37-38.
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 37-38.



Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 09:53

Jacob Brager (født 1826 i Søndre Land, død 1898 i Kristiania) var ordfører i Østre Toten fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i Hadeland og Land sorenskriveri. Han hadde seinere egen sakførerpraksis.

Brager var gift med Anna Askheim (Askjum) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard Askjum. I deres tid på garden ble det alltid brukt husbondskar til å lede det praktiske arbeidet. Ekteparet Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte flytte fra Askjum til Kristiania.

Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av Peder Jensen Fauchalds bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i Nordliens arbeiderforening var han kjent for sin «veltalenhed».

Kilder og litteratur