Jacob Cederström

Baron Jacob Cederström var født i Stockholm 21. januar 1782, sønn av kaptein, friherre Anders Cederström og Hedvig Antoinetta von Mevius. Han fikk en typisk militær oppdragelse og utdanning, og ble registrert som underoffiser allerede som 6-åring. Han hadde en lang og allsidig militær tjeneste i Sverige, Finland, Tyskland og Norge. Under krigen mot Norge i 1808 ledet han en jegeravdeling i kamp ved Skalbukilen ved Flisa i Solør. Hans avdeling ble omringet av de norske soldatene med kapteinene Dreyer og Knoff i spissen, og Cederström ble så alvorlig såret at deler av benet måtte amputeres og han gikk med treben resten av livet. I 1814 ledet han en periode angrepet mot Fredriksten, og opptrådte flere ganger med anmodning om at nordmennene skulle overgi seg. Etter Fredrikstads fall ble han for en tid innsatt som kommandant her. Han var regnet som en striks og vanskelig offiser, og særlig hadde han mange sammenstøt med byfogd Heiberg. I desember 1814 søkte han å bli løst fra sin stilling, muligens for å kunne delta i forhandlingene i Riddarhuset. Ved siden av sin militære karriere var han også en aktiv politiker, og en av lederne i den radikale kretsen som arbeidet for å avsette kong Gustav IV Adolf. Han ble senere landshøvding og øverstkommanderende på Gotland, president i kammerkollegiet og ordførende i riksretten. Han var gift med Anna Margareta von Cederwald, og døde 9. juli 1857.

Litteratur

• Martin Dehli: Fredrikstad bys historie, bind 2, 1964
• Svensk biografisk lexikon