Jacob Hersleb Darre: Forskjell mellom sideversjoner

Mellomlagring
(Ny side: '''Jacob Hersleb Darre''' (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var...)
 
(Mellomlagring)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jacob Hersleb Darre]]''' (fødd i [[Overhalla]] [[20. november]] [[1757]], død i [[Klæbu]] [[15. desember]] [[1841]]) var prest og [[eidsvollsmann]]. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han [[Sjølvstendepartiet]].
'''[[Jacob Hersleb Darre]]''' (fødd i [[Overhalla]] [[20. november]] [[1757]], død i [[Klæbu]] [[15. desember]] [[1841]]) var prest og [[eidsvollsmann]]. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han [[Sjølvstendepartiet]].


Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob H. Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, [[Hans Steenbuch]] (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).
Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, [[Hans Steenbuch]] (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).
 
Jacob Darre vart student frå katedralskulen i Trondheim 1776, studerte i København og tok embetseksamen (cand. theol.) i 1784. Han var frå same året personell kapellan hjå faren. 1792 var han residerande kapellan i Orkdal, til han fekk embetet i Klæbu der han vart verande resten av si embetstid. Han vart pensjonert i 1733, da sonen, den seinare biskop [[Kategori:Hans Jørgen Darre]], overtok sokneprestembetet etter faren. I pensjonisttilveret budde Jacob Darre på garden Torva, som var enkjesete og låg like ved prestegarden.
 
Darre var tredje representant for amtet på Eidsvoll. Fyrsterepresentanten var klokkaren i Klæbu, [[Lars Larsen Forseth]]. Darre er mest kjend frå forhandlingane på Eidsvoll for sitt engasjement i spørsmålet om [[Benefisert gods|det benefiserte godset]], som han ivra for å bahalde som kyrkjeleg inntektskjelde. Han kan saman med prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart]], som også representerte amtet, tilskrivast mykje av æra for at vedtaka på Eidsvoll i denne saka vart som dei ville. Darre skreiv detaljert dagbok på Eidsvoll. den er nøkternt refererande i forma, og røpar sjeldan Darres eigne synsmåtar på det eine og det andre. Men det framgår at han beundra [[Christian Magnus Falsen|Falsen]] og [[Jonas Rein|Rein]], leiande personane i Sjølvstendepartiet. I jubileumsverket Eidsvold 1814 blir det sagt om han at han «i en viss forstand [var] den mest kjernenorske av hele forsamlingen og kunde søke sine forfædre blandt kong Sverres mænd», utan at det blir gjeve nærare forklaring på kva som låg i dette.
 
Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] frå 1826.
 
== Kjelder og litetratur ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer